Nominert: En av Ola Bremnes største suksesser hittil i år må være videoinnspillingen av låten Molo i februar. Da stilte nesten 150 personer seg opp som en molo på Bleikstranda. I begynnelsen av mai en gang hadde låten vært spilt på facebook over 280 000 ganger.
-Veldig overraskende. Den handler om en menneskeskapt mur det er mulig å komme forbi. Det var svinkaldt under innspillingen. Den mektige naturen og alle de folka som sto der sammen symboliserte på en måte et godt fellesskap. Kanskje nettopp derfor ble den så populær, mener han.
Atmosfære
Vinteren har vært særdeles travel for Ola Bremnes. Konserter i Elverum, Oslo og Mandal. I Russland og flere steder i Finnmark. Han tar seg likevel tid til en prat i den gamle skolestua på Bremnes. Det er her han henter inspirasjon.
-Det er en spesiell atmosfære her. Historien og masse gamle sanger ligger i veggene. Når jeg kommer inn her, vet jeg straks hva jeg skal gå i gang med, sier han, og forteller om sitt siste prosjekt. Ei utrolig heksehistorie. Fortellinga om Norges siste heks har ironisk nok fått arbeidstittelen ”Siste gnist”.
Siste heks
-Det handler altså om kvæfjerdingen Johanne Nilsdatter, den siste heksa som ble brent på bål i Norge. Ifølge historien var hun årsaken til ulykker, og i 1695 ble hun brent på bål på Kveøy eller Nedre Husby. Bøddelen heter Størkersen. Det har vært krevende, men interessant å lete fram fakta, sier han.
Forestillingen har premiere i Kulturhuset til høsten, i samarbeid med Arne Dagsvik og Stine Mari Langstrand. Men lenge før den tid kan han bli den som stikker av med årets kulturpris. Nyheten er overraskende, men svært så gledelig, skal vi tro den produktive låtskriveren.
-Kan det stemme? Hvis det virkelig er sant, er det en ufattelig inspirasjon. Jeg fikk den jo i 2004, og det føltes nesten som å få Nobelprisen.
Dass på innerlomma
En samtale med Ola Bremnes lar seg ikke gjøre uten at Petter Dass dukker opp. Han var 25 år første gang han leste tekstene hans. Siden har han hatt ham på innerlomma.
-Petter Dass går aldri ut på dato. Han er en slags nordnorsk Shakespeare, og den første som beskriver naturen i Nord-Norge. De rytmiske tekstene holder også i dag, de fenger, begeistrer og forarger. Ja, det er nesten som rapping. Han er mitt store idol, på linje med Bob Dylan.
Nordlands Trompet
I løpet av de siste tjue årene har han gjort Petter Dass-forestillingen ”Vær hilset” over 200 ganger, landet rundt. Hva er vel mer naturlig enn at han åpner Petter Dass-dagene i neste måned. Med nytt materiale, må vite. Han kan ikke annet enn glede seg.
-”Petters poetiske pulver” skal fremføres under åpningskonserten i Alstadhaug kirke, og da har jeg med meg noen supre musikere. Ragnhild Furebotten, Bjørn Andor Drage, Tore Bruvoll, Gjermund Silset og Helge Norbakken. Jeg tror dette blir veldig bra, sier han.
Det er ingen tvil om at han vet hvordan han skal nå ut med Petter Dass-tekstene. I regi av Den kulturelle skolesekken besøkte han alle ungdomsskolene i Nord-Norge med en rocka versjon av Nordlands Trompet.
-Vi kalte den Norgeshistoriens første rap, og vi fikk noen utrolige tilbakemeldinger fra ungdommene.
Julespill og ny plate
Ola Bremnes har alltid flere nye ting på gang. Et nytt julespill er under arbeid, ei forestilling med musikk, sang og teater, og ikke minst nisser.
-Noen kom over et manus jeg skrev for mange år siden. Den har jeg laget ei teaterforestilling av. I desember blir det premiere på Finnsnes sammen med ungdommer og eldre derfra, forteller han, og legger til at over jul begynner han ganske sikkert på ei ny plate.
-Ideene kommer hele tida. Skrivesperre har jeg aldri opplevd. Jo eldre jeg blir, dess mer finner jeg stoff å skrive om. Jeg har rundet 60, og er på et nivå i livet der jeg får brukt hele spekteret innen det jeg synes er artig.
