Spillverdenen ble for alltid forandret da Doom kom ut for første gang i 1993. Du så handlingen gjennom den anonyme hovedpersonens øyne, og med våpen i hendene løp du gjennom korridorer og plaffet løs. I dag er samme oppskrift fremdeles en suksess, men den gode oppfølgeren kom aldri etter at Doom 2 så dagens lys i 1995.
Nå er Doom tilbake. Og det funker, rett og slett. Med forrige ukes slipp av Uncharted 4, er det mange gode grunner til å fyre opp spillemaskinen denne våren.
Hemmeligheter
Handlingen starter med at du våkner i et laboratorium på planeten Mars der ting åpenbart har gått (bokstavelig) til helvete. Demoner av ulike typer er over alt. Det samme er dagboknotater og lignende nedtegnelser som forteller mer om hva som egentlig har skjedd.
Handlingen er i seg selv spennende, men det er selvsagt skytingen og actionscenene som du bruker mest tid på. Nytt i Doom denne gangen er at du kan oppgradere våpen og rustning. Nytt er også såkalte «glory kills» der du tar knekken på demonene på spektakulært vis og får samtidig ekstra helse tilbake.
I originale Doom var det flust av hemmelige områder å finne. Også de er tilbake. Det er flott at spillet oppfordrer deg til å undersøke alle deler av de store nivåene du leker på.
Aggressivt
Doom i 2016 er omtrent like raskt som det var i 1993. Både du og fiender kan bevege dere raskt, og spillet oppfordrer deg til å være aggressiv for å ikke miste initiativet. Hagle, pistol og motorsag er noe av det du har i arsenalet, og gamle fans av serien vil raskt føle seg hjemme. Det hele flyter silkemykt i 60 bilder i sekundet, uansett hvilken plattform du spiller på.
Etter Doom lagde utviklerne Quake-serien som fokuserte mye på flerspillermuligheter. I Doom får du også dette, men der er jeg ikke like forelska. Det kan selvsagt ha noe å gjøre med at jeg blir skutt ned absolutt hele tiden, men det gjør ikke noe. Enspillerdelen er nok for meg, og den er veldig god.
Årets vakreste eventyr