Harstad: I en artikkel i Festspillenes nye magasin, Høtt, hudfletter Bård Borch Michalsen Agenda Nord-Norge som i fjor høst ga hedersprisen til Artur Arrntzen.

Identitet

Agenda Nord-Norge er en møteplass for næringslivet skapt av LO, NHO og SpareBank 1 Nord-Norge i 2014.

Prisen skal gå til enkeltpersoner som i særlig grad har fremmet nordnorsk stolthet, bevissthet og identitet. Den skal inspirere mennesker i Nord-Norge til å tenke og jobbe langsiktig for landsdelen.

Juryens begrunnelse var at Arthur Arntzen i aller størst grad har bidratt til å formidle nordnorsk identitet og fortellinger.

Fremragende person

Det fikk Bård Borch Michalsen til å reagere.

– Arthur Arntzen er en fremragende person, journalist, og humanist; men at han skal være landsdelens ledestjerne de neste årene, er helt feil. Det er rett og slett en pris han ikke burde fått, sier Michalsen til Harstad Tidende, og argumenterer med at Arntzens kjente figur - Oluf - peker bakover - og ikke fremover mot mulighetene - som Agenda Nord-Norge handler om.

Arbeidssky

– Arthur Arntzens identitetsbygging har skjedd gjennom Oluf-karakteren. En tøvete, arbeidssky, drikkfeldig, godtroende nordlending, med en sønn som styrer rett inn i køen som ung og livslang naver, sier Michalsen.

I artikkelen i det ferske magasinet foreslår han flere andre kandidater: Pål Moddi Knutsen, Iselin Steiro, Violet Road, Tom Høgli, Sivert Høyem, Silje Lundberg, Mari Boine, Tommy Wirkola, Erlend Elias, Røyksopp, Knut-Eirik Dybdal, Dag Sørås eller Sophie Elise.

– Juryen må ha sovet i 50 år. Ved å velge Arntzen har den gjort et valg som peker bakover, kjæler med fortidens fordommer, der den i stedet burde ha trukket frem noen som kunne ha inspirert oss, sier han, og refererer sin begrunnelse:

Heimføingen Oluf er ikke en representativ nordlending i dag, og Oluf er heller ikke representativ for de nordlendingene som ble beskrevet på 1800-tallet, eller for 1900-tallets nordlendinger, for de sto for noe helt annet enn det Oluf gjør. De som var nordlendinger fra begynnelsen av det forrige århundre av, var ikke arbeidssky tomsinger. Da ville de aldri ha overlevd eller klart å bygge det samfunnet som deres etterkommere bygger karnapper på, skriver Michalsen i magasinet, som er ute på gata fra fredag av.