KOMMENTAR: Festspillene i Nord-Norges nye magasin Høtt, ble lansert fredag som et magasin som skal profilere nordlig kulturnæringsbransje mot et bredt publikum og bidra til inspirasjon og debatt både internt i bransjen og i offentligheten forøvrig.

Det er en god tanke. Min erfaring er at kulturlivet generelt ikke er spesielt god på åpen debatt - og i alle fall ikke de store linjene rundt utviklingen av kunst- og kulturlivet i nord. Miljøet er lite - aktørene er kanskje for sammenvevd; for avhengig av hverandre for å få jobber og få økonomien til å snurre rundt. Men debatten er der - og den bør løftes og heies på.

I tillegg er det ikke til å legge skjul på at kulturjournalistikken - og anmeldelser utover stemningsrapporter - ikke har styrket seg i nordnorske aviser de siste årene.

Derfor er forventningene store når en stor og viktig kulturaktør selv tar grep, og lover å løfte fram debatten rundt kunst og kultur i nord, ved å være med på å ”reflektere, debattere, kommentere og profilere den nordlige bransjen” i et magasin som skal ha ”en sterk og helhetlig visuell profil som reflekterer tydelig nordlig identitet og tilstedeværelse”, som det het da Høtt ble lansert.

La oss ta det siste først.

Designet er hentet fra et Bodø-firma, og er helt ordinært; kanskje mer i retning av et fagtidsskrift - teksttungt og stramt - og litt alvorlig. Det slår meg ikke som et speil av Nord-Norge anno 2016 - og jeg blir forbauset om det brede lag  av lesere finner dette spennende og nyskapende.

For skal man snakke til det brede lag og skape engasjement må man forenkle og spisse budskapet - i kombinasjon med dyptpløyende artikler.

Denne spissingen føler jeg mangler i presentasjonen - og da forsvinner fort gode journalistiske poeng - men så er jeg glad i det tabloide - det lett tilgjengelige - som på sitt beste er vakkert og  engasjerende.

Jeg føler meg ikke spesielt berørt av dette designet - og skal man nå ut - må man skape følelser hos leserne.

Men innholdet er viktigst.

Her leverer magasinet mye bedre; med flere gode saker og interessante reportasjer. Spesielt artig at tegneserier vies plass - en kunstform som kun i det siste har fått den anerkjennelsen den fortjener.

Kunstens kamp for publikums oppmerksomhet er også viet plass, samt presentasjoner av kjente og mer ukjente kunstnere, fagfolk og prosjekter - i tillegg til noen bidrag fra skribenter mange kjenner godt fra andre medier og roller. Kanskje ikke alltid like spennende; men solid.

Jeg savner enda flere brannfakler inn i kulturlivet - meninger som kan skape bredere debatter og sette  ting på spissen rundt kunsten i nord. De meningene som er her, blir dessuten litt kamuflert i presentasjonen.

Men i det store og hele skriver prosjektleder Veronica Melå og de andre bidragsyterne godt og engasjerende - men det store spørsmålet er hvem skriver de for?

Magasinet koster 150 kroner i utsalg; og det blir spennende å se om Festspillene med dette  klarer å  løfte fram debatten rundt kunst og kultur i nord.

Det er jo altfor tidlig å si noe om; med samtidig lanseres bloggen arcticarts.no, som kan bli et svært godt og levende tillegg mellom magasinutgivelsene.

Med denne utgaven har Festspillene fått fisken opp til ripa; men å kleppe skikkelig tak i den med høtten - der gjenstår enda litt.