Arthur Arntzen sier at han er imponert. I løpet av de 50 årene han har holdt det gående, har ingen hedret han på den måten. En egen sang er stort, sier Olufs opphavsmann.
Vokalist Jan Johansen forteller at da bannskapsdebatten rundt Oluf pågikk som verst for 25–30 år siden, skrev Odd Solbakken teksten som nå er på plate.
– Solbakken ble litt forbannet på alle søringene som i tur og orden rakket ned på landsdelens store helt fordi de ikke skjønte humoren. Derfor ble ordene satt på papiret.
Til Tande-P
– Etterpå ble en dårlig demokassett sendt til Tande-P – Alf Tande Petersen – i «Nitimen» i håp om at den skulle bli spilt på radio. Det skjedde ikke, konstaterer Johansen.
Tidligere i år gikk han og resten av bandet i platestudio for å spille inn de ti låtene på albumet «I Nordens Paris».
– «Han Oluf» er siste spor på skiven–fordi det er den folk husker best etter å ha spilt seg igjennom. Og en måned etter utgivelsen, opplever vi at folk synger med på konsertene og kan teksten fra begynnelse til slutt.
Arthur Arntzen og Jan Johansen har møttes før ved et par anledninger. Første gang var på Momarkedet. Senere entret Arctic Band scenen etter et Oluf-show i bygdehuset på Vannøya. Da måtte sistnevnte låne ut speilet til gamlingen slik at han fikk sminken på plass.
Beæret
Arthur Arntzen sier at han er beæret over det guttene har fått til:
– Teksten var så god at jeg kunne ha skrevet den selv. Dessuten var låtene fengende. Det var ikke fritt for at jeg fikk rykninger i dansefoten.
Det som nå skjer, er at dansebandet starter opptakene til det som skal bli en video om han Oluf, kona Emma, sønnen Lars og katten Røder. Alle nevnes i teksten og skal selvsagt gjenskapes i bilder, lover Jan Johansen.