Beboerne på Kjøtta kjemper for å bli gravlagt på øya når den tid kommer.

I spørretimen i kommunestyret i april kommer reprentanter fra Kjøtta Vel til rådhuset for å stille spørsmål rundt nedleggelsen av øyas kirkegård for noen år siden. De fastboende har fått nytt håp etter at det i 2011 kom ny gravferdslov.

– Vi er få, men flere vil vi bli etter hvert som karrieren er over. Vi bygger opp øya igjen, steg for steg. Vi slåss for å bli hørt, og for å få tilbud som andre tar som en selvfølge, sier leder i velforeningen, Annbjørg Kristin Kristoffersen.

Respekt for de døde

Hun forteller at kirkegården betyr mye for beboerne. Det handler om tilhørighet, respekt for de døde og for pårørende.

– Det betyr mye å ha en grav å gå til, tenne lys for våre avdøde også i jula når hurtigbåten er innstilt, sier Kristoffersen.

Ettersom Kjøtta tilhører Grytøy kirkesokn, må beboerne dra til Grytøya for å stelle gravene.

–Vi ønsker å tenne lys på gravene på julaften og i romjula, men da er hurtigbåten innstilt. Da må vi ha hotellovernatting for å få lov til å stelle gravene, sier Kristoffersen.

Det er 26 år siden siste begravelsen ble foretatt på Kjøtta. For sju år siden døde en av de faste beboerne. Hans største ønske var å bli gravlagt på Kjøtta. Det fikk han ikke. Harstad kirkelige fellesråd sa nei.

Beboerne tilbyr seg å jobbe dugnad på kirkegården bare de får lov å gravlegge sine avdøde her. De skal sørge for at gravtiner blir fraktet over, og at en gravemaskin er tilgjengelig ved begravelse.

– Vi håper nå at saken kommer opp i kommunestyret og at politikerne vurderer endringene som er gjort i den nye gravferdsloven. Nå er det kommunen, i samarbeid med Nord-Hålogaland Bispedømmeråd som bestemmer, uten at fellesrådet har uttalerett, sier Kristoffersen.

Konflikt

Beboerne legger ikke skjul på at de er svært misfornøyd med samarbeidet de har hatt med Harstad kirkelige fellesråd. Nå håper de på forståelse fra et samlet politikerkorps, slik at kirkegården på Kjøtta kan bli vigslet på ny.

– Vi ønsker å bli likestilt med Krøttøy og Meløyvær. Innbyggerne på begge øyene er avhengig av hurtigbåt, og de klarte å få til et godt samarbeid med kommunen om stell av kirkegården.

– Vårt store ønske er å vite at når vår tid kommer, kan vi få ligge her vi hører hjemme.