Festspillene i Nord-Norge feirer femti år. Det reflekteres ikke i festspilldirektør Tone Winjes tredje festspill. Direktøren ser seg verken tilbake eller til siden, og byr følgelig på en festspillmeny som følger de vante, man akk så utvannede sporene til forgjengeren Birger Carlsen.

Misforstå undertegnede rett: Med drøye 20 millioner kroner vil også årets festspill by på kulturelle opplevelser av topp, internasjonal kvalitet. Den londonbosatte argentineren Pablo Farba har hentet spennende band fra London og Sør-Amerika, men den har ikke akkurat skortet på latinamerikanske-, afrikanske- og klezmerrytmer på festspillprogrammet i de siste 10-15 årene.

Joakim Borda har kuratert det som ser ut til å bli en spennende festspillutstilling, og Tora Skogen sørger for at forestillingene til barnas festspill også i år vil holde et høyt nivå. Det er ikke der skoen trykker.

Festspillene i Nord-Norge er ikke, og har heller aldri vært, en hvilken som helst festival. Den har vært landsdelens viktigste festival gjennom 50 år. Da er det lov å forvente at det skjer mer nyskapende ting enn å hente band til Nord-Norge for å la de spille her.

Møteplassen vår, skriver festspilldirektøren i programmet, men festspillene byr ikke på nye, spennende konstellasjoner med hint av Nord-Norge. De nordnorske stemmene er ikke veldig mange i årets program, og bortsett fra Anneli Drecker, seiler de sin egen sjø.

I stedet lar hun – for eksempel – travere som Ketil Bjørnstad – i konserten Oslofjorden møter Middelhavet – og Erik Hillestad – som reproduserer det over ti år gamle Women’s Wiew-prosjektet – få muligheten til å sette sammen nye konstellasjoner med musikere fra Midtøsten og Østlandet. Det er søramerikanske musikere som spiller sammen med Ute Lemper.

Hvorfor er det ikke Georg Buljo, årets samiske artist, som leker seg sammen med den tyske verdensstjernen? Hvorfor er ikke Nordnorsk storband paret med Anthony Strong. Enn si Londons ”musikalske afrobeatguru”, Dele Sosimi? Og hvor er landsdelsmusikerne? Divisjonsmusikken? De nordnorske jazzstjernene? Bortsett fra Sivert Høyem, Yoga Fire og The BonBons, glimrer pop- og rockemusikken - vanen tro - med sitt fravær. I år er det i tillegg bare ei danseforestilling og ei teaterforestilling for voksne. Ingen festspillprofil. Ingen festspillkunstner.

Når de 50. festspillene er over har festspilldirektør Tone Winje bare ett år igjen av åremålet. Styret i Festspillene i Nord-Norge har dermed en jobb å gjøre i tiden framover. Da Winje skulle overta stafettpinnen etter Birger Carlsen, fikk hun skygge festspilldirektøren i ni måneder. Det betyr at Winjes arvtaker må være på plass allerede i januar…

Er du enig med vår kommentator? Si fra i kommentarfeltet.