1400 studenter, 130 ansatte og store ambisjoner for fremtiden og sentrum.
Ingen rekrutterer flere unge mennesker til Harstad enn Høgskolen.
– Høgskolen i Harstad fornyer byen. Begge er avhengig av hverandre for å lykkes.
Det sier Joakim Pedersen (24). Han kommer selv fra Lødingen, og er i ferd med å ta mastergrad i økonomi ved Høgskolen i Harstad samtidig som han har startet på studiet i internasjonal beredskap, et av landsdelens mest prestisjetunge studier.
– Skolen har et godt rykte og har aktuelle studieretninger som er populære, sier Pedersen, som også er styreleder i Studentsamskipnaden.
Yngre og yngre
Han mener skolen har modernisert seg, og svarer godt på kravene som kommer fra bedrifter og samfunnet rundt.
– Satsingene som er gjort, fungerer. Det er nå mulig å ta mastergrad på nesten alle tre-årige utdanninger her; fra økonomi, logistikk eller ledelse til barnevern og sykepleie. Det betyr at studentene kan være her i fem år; ikke bare i tre, sier han.
Kun internasjonal beredskap har bare et treårig løp i Harstad. Foreløpig.
Pedersen mener også å se at studentene bli yngre; flere som går rett ut fra videregående skole velger høgskolen i Harstad. Mange vet hva de vil bli. Nå har også de første studentene vært gjennom forkurs for ingeniørutdanning, i samarbeid med Høgskolen i Narvik.
Pedersen håper studentene også kan ta det første året på utdanningen i Harstad, men foreløpig er det uklart.
Sydende stripe
Han ble selv lokket til Harstad av muligheten til å ta utdanning innen revisjon. Men havnet på økonomi og ledelse. Og Beredskap. Samtidig.
- Fordelen med en liten høgskole som den her i Harstad, er at man får tett og god oppfølging fra foreleserne, sier han. Og så er det en veldig sosial skole, der studenter hjelpe hverandre. Derfor kan han ta flere fag samtidig, selv om det kan bli vel hektisk. Spesielt når man også skal søke departementet om å få bygge 20 nye studentfamilieleiligheter i Dalsletta eller forandre havnepromenaden til en sydende stripe med stor scene og 100 studenthybler på kaikanten. Planene er klare.
Harstad må også dra lasset
– Vi satser mye av studentenes penger på å gjøre Harstad til en bedre studentby. Høgskolen trenger dette, og Harstad som by trenger det, sier Pedersen, som legger til at at det har blitt merkbart vanskeligere å finne bolig for studentene.
– Det er viktig at Harstad er med på lasset. Det er ingen som rekrutterer så mange unge til byen som Høgskolen. De kommer fra hele landet, og får med seg noe av det fineste av Nord-Norge sier Pedersen.
I følge Statistisk Sentralbyrå bruker en gjennomsnittlig student 160.000 kroner i året. For Harstad betyr det at 1400 studenter legger igjen 170 millioner kroner. I året.
Dette bruker de pengene på:
Gjennomsnittsstudentens utgifter per år:
Løpende utgifter 74.000,-
Bolig: 65.000,
Studierelaterte utgifter: 6.357,-
Feriereiser: 8.200,-
Bil: 5.300,- (snitt for alle studenter)
Div: 2.000,-
Totalt 160.000,-Kilde: SSB: “Studenters inntekt, økonomi og boutgifter. Levekår blant studenter 2010”, presentert i 2012.
Les flere saker fra 68°47N - magasinet om om karriere og opptur i Harstad.
Du kan lese andre utgave av 68°47N digitalt.
I TEORI OG PRAKSIS
Temperaturmåleren