Ordtaket som sier at ærligheten varer lengst etterleves av både ung og gammel, men kanskje i størst grad av den eldre generasjonen. Derfor var Andreassen ikke i nærheten av å beholde pengene hun fikk for mye. Tvert imot gjorde hun hva hun kunne for å rette opp i fadesen. Historien utspant seg i september. Riet Andreassen, som holder seg godt orientert, ble oppmerksom på at det var bedre rente å oppnå hos Harstad sparebank. De 50.000 kronene hun hadde på konto i Postbanken, skulle derfor få yngle litt mer på den andre siden av torget. Andreassen tok sin rullator fatt og gikk fra Hålogalands gate til hovedpostkontoret i sentrum av Harstad - en strekning på en knapp kilometer i tildels bratte bakker. - Nå er det glatt slik at jeg ikke kan bruke rullator ute, og heller ikke spark. Men da var det bart og godt føre, forteller hun. Vel på plass på postkontoret ba hun om å få pengene i hende. Den sparsommelige 92-åringen ville ikke la posten overføre pengene til den nye banken, hun ville ha pengene i kontanter. Og det fikk hun - i to konvolutter. - Her er ikke 50.000
Så rullet hun over torget til Harstad sparebank, der hun ga beskjed om at hun ville sette inn 50.000 kroner, og leverte fra seg konvoluttene. Etter opptelling fikk hun beskjed: - Her er det ikke 50.000 kroner. - Jo da, det skal det være, sa Riet. - Nei, her er det 100.000 kroner. Andreassen ble naturlig nok overrasket. - Jeg tenkte: Herre min, 50.000 for mye. Noen ville kanskje beholdt pengene, men det var naturlig for meg å levere dem tilbake, sier hun. De 50.000 kun vitterlig eide, og som var ment for sparebanken, ble satt inn på konto. - Resten måtte jeg jo levere tilbake til postbanken. Først tenkte jeg at jeg skulle ta dem med hjem, og be posten komme og hente dem. Men så bestemte jeg med for å levere dem selv, sier Andreassen. En blunder
Så bar det tilbake til postkontoret, der hun ventet på at ekspeditøren hun hadde fått pengene av, ble ledig. - Du ga meg feil, opplyste hun. Det oppsto forvirring og usikkerhet. Andreassen kunne da ikke ha fått for lite. - Nei, jeg har fått for mye, sa Riet. Dermed ble det klart for den uheldige ekspeditøren at en stor blunder var begått. Posten fikk sine 50.000 kroner tilbake. Riet Andreassen ble takket for at hun hadde kommet tilbake med pengene. Den aktuelle septemberdagen var 92-åringen imidlertid blitt så sliten av sentrumsvandringen at hun valgte å ta taxi hjem. - Da orket jeg ikke å gå opp bakkene hjem, sier hun. Ikke engstelig Spesielt engstelig for å gå i byen med så mye penger i to konvolutter, hadde hun ikke vært. - Nei, hvem kan tenke seg at ei gammel dame har så mye penger på seg, svarer hun. - Dette var første og eneste gang jeg har gått rundt med så mye. Men jeg hadde ikke turt det i Oslo, der dattera mi bor. Så blir det november. Postens lokale ledelse og DnB blir oppmerksom på det som for dem er en pinlig og trasig hendelse når Andreassens svigersønn tar kontakt. Torsdag var Postbankens representant hjemme hos Andreassen med takk, blomster og dekning av Andreassen utgift til taxien hjem. - Jeg fikk dobbelt opp av det jeg brukte på taxi og ei stor, flott skål med juleblomst i. Det var veldig fint, sier hun. - Prisverdig
Kommunikasjonsrådgiver i DnB, Vidar Korsberg Dalsbø, forteller at det av og til kan svikte i utbetalinger.
- Her har det åpenbart skjedd en menneskelig feil. Og slik kan skje, sånn er det bare. Men det er ikke ofte vi opplever det. Og de gangene det skjer, er folk ærlige og sier ifra. - Det var utrolig flott gjort av Andreassen å levere pengene tilbake. Det er prisverdig og vi er veldig takknemlige for det, sier Korsberg Dalsbø. Han forteller at det er bankens ansvar å gi ut korrekt beløp og at feil blir oppdaget. - Feilutbetalingen ville blitt oppdaget når kassen skulle gjøres opp. Nå slapp vi det. Vi er glade for ærlige kunder. Men man kan ikke ta slikt som en selvfølge, sier han. For det finnes eksempler nok på folk som er dømt for å ha brukt penger fra egen konto. - Ofte er det slik at om du plutselig får 100.000 for mye på konto, er det ikke lurt å bruke av dem. Og det vet de aller fleste, mener Vidar Korsberg Dalsbø.