Iversen reiste i februar i fjor ut med Fredskorpset i forbindelse med et prosjekt som har til hensikt å dele forskningsresultater innen genmanipulert jordbruk på tvers av kontinenter. Helt spesifikt har hun forsket på om genmodifisert pollen fra industrilandbruk kan blande seg med tradisjonelle bønders avlinger.

I slutten av juni var hun hjemme igjen etter et 16 måneder langt opphold der hun har skaffet seg kompetanse som hun skal bruke i sitt arbeid ved GenØk – Senteret for biosikkerhet i Tromsø.

Men det er ikke bare det faglig hun sitter igjen med.

– En av tingene som sitter igjen er de voldsomme kontrastene i Sør-Afrika, sier hun og sikter til den fattige befolkningen.

Iversen husker spesielt et tilfelle der en mann stod og solgte drager i et veikryss utenfor Johannesburg.

– Han sto og fløy en drage i veikanten. Det rørte meg av en eller annen grunn, og det er nok en del metaforer som kan hentes fra den scenen, sier hun.

Hensikten med et prosjekt som det Fredskorpset nå har avsluttet, er at norsk kompetansebakgrunn og kunnskap kan bli tilført mer ved å brukes på en helt annen måte enn i Norge.

Thomas Bøhn, prosjektleder ved GenØk-prosjektet, mener den gjensidige utvekslingen har betydd mye.

– Det å oppdage eller påvise fremmede gener i mais er en kompetanse som Marianne delvis har trukket til Sør-Afrika, selv om de også kan noe om dette fra før. Vi på vår side har manglet viktig forskningsmateriale. Dette hadde vi ikke fått tilgang til uten fredskorpssamarbeidet. Marianne kommer nå tilbake til oss og skal jobbe videre med dette unike materialet, forklarer Bøhn.

Marianne Iversen på labben. Foto: Hermoine Venter