Det sier Rødt-politiker Ingrid Klein Hedlund.
Etter å ha sett NRK-programmet om rikspolitikeren Hanna Kvanmo, er ikke Klein Hedlund i tvil:
– Det er på tide at hun får en gate, eller aller helst en sentral plass i sentrum oppkalt etter seg.
Hun foreslår området der frøken Budal i gamle dager hadde sin kafé. Her jobbet både Hanna Kvanmo og hennes mor.
Da Klein Hedlund flyttet til Harstad, ante hun ikke at den sentrale SV-politikeren Hanna Kvanmo var født og oppvokst her.
– Oppveksten skildrer Kvanmo på en levende måte i selvbiografien «Dommen». Men det finnes ingen spor etter Hanna Kvanmo i Harstad.
– Jeg har vært en stor beundrer av henne i mange år. Hun gjorde meg stolt over å være kvinne og nordlending. Med et humoristisk strupetak på Høyres Kåre Willoch var hun både elsket og ankerkjent i hele landet, påpeker Klein Hedlund.
Ingrid Klein Hedlund legger ikke skjul på at den avdøde harstadpolitikeren ble dømt for landssvik etter andre verdenskrig.
– Hun jobbet for tyskerne som ung tenåring. Hun reiste ut som sykepleier for tyske Røde Kors, og hun gikk gjennom mange år med dette hengende over seg. Men hun reiste seg med en ryggrad som savner sidestyrke.
Klein Hedlund viser til at Rikard Kaarbø allerede har en plass oppkalt etter seg i sentrum. Han skapte verdiger og ga Harstad en solid ryggrad.
Rødt-politikeren har regnet ut at det bare finnes en håndfull gatenavn som bærer navnet etter kvinner. Blant byens adresser er det 50 mannsnavn.
– Gi Hanna plassen ved tidligere Budals kafé. Så kan Rikard Kaarbø og Hanna Kvanmo stå og betrakte hverandre med en anstendig avstand — de to bysbarna, høvdingene, kapitalisten og antikapitalisten, sier Ingrid Klein Hedlund.
(Harstad Tidende)