Lørdag inviteres det til et stort arkeologisk møte om funnene fra utgravningene på Hunstadneset.
Publisert: 17.03.2010 kl. 12:41 , Endret: 17.03.2010 kl. 13:19
Det er Kvæfjord kommune og Kvæfjord historielag som står bak invitasjonen. Og det er spesielle funn som presenteres.
– Bosettingssporene på Kveøya i tidsrommet 500 år før Kristus til år 0 er omfattende og unike i nordnorsk sammenheng, forteller arkeologene Johan Arntzen og Ingrid Sommerseth.
Nytt lys
På møtet vil Arntzen og Sommerseth fortelle om utgravningene og dokumentasjonen av et langhus på i underkant av 24 meter. De vil også vise fram omfattende dyrkningsspor, kokegroper, restene etter en ovn og flere branngraver.
– Samlet sett kaster disse funnene nytt lys over pionerfasen i etableringen av gårdsdrift og jordbruk i Nord-Norge, sier de.
Det var arbeidet med bruforbindelsen mellom Kveøya og Hinnøya som utløste den store arkeologiske utgravningen på Hunstadneset. Undersøkelsene ble utført av Tromsø Museum - Universitetsmuseet somrene 2008 og 2009.
– En av de viktigste hendelsene i vår forhistorie er introduksjonen av jordbruket som ervervsform, sier de engasjerte arkeologene. – Kulturminnene som ble utgravd på Kveøya skriver seg blant annet fra perioden jordbruket etableres i Nord-Norge, det vil si fra bronsealder og tidlig eldre jernalder. For første gang er det dokumentert fossile bygg- og hvetekorn i forbindelse med både dyrkningsspor og bygningsspor.
Gravfelt
Før utgravningen tok til i 2008 var det kjent at det hadde ligget et gravfelt fra jernalderen på Hunstadneset. Arntzen og Sommerseth forteller at det i Tromsø Museums magasiner ligger flere svært spesielle og flotte funn fra både eldre og yngre jernalder. De fleste av disse er utgravd eller innlevert allerede på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
De to arkeologiske utgravningslederne forteller at flere graver ble dokumentert den siste utgravningssesongen på Kveøya.
– Mange av gravene var fortsatt delvis bevart som nedgravninger i undergrunnen. Gravfeltet viser sammenhengende bruk helt fra bronsealder og frem til yngre jernalder. En av de mest interessante gravene som ble undersøkt var en ubrent barnegrav fra 300-tallet etter Kristus. Graven inneholdt blant annet ei godt bevart draktspenne i bronse.
De arkeologiske utgravningene på Kveøya gir et nytt grunnlag for forskning på nordnorsk bronse- og jernalder.
– Forhåpentligvis vil også resultatene være til interesse for dagens befolkning på Kveøya og i Kvæfjord, avslutter Johan Arntzen og Ingrid Sommerseth.
