Folk i Trondenes sogn lærte tidlig å lese, takket være noen enkeltpersoners store innsats.
Publisert: 31.07.2008 kl. 14:44 , Endret: 31.07.2008 kl. 14:48
Det framgår av seneste nummer av Håløygminne, som blekket knapt har tørket i. Andreas Olsen tar en titt på de sosiale forhold i sognet rundt 1839, året da loven om allmueskole på landet kom. Området strittet i mot til å begynne med, og argumentasjonen fra den gang klinger merkverdig moderne, i alle fall for det meste: Nei, almenskole blir for dyrt. For spredt befolkning for faste skoler. Lærermangel. Skattetrykket er høyt nok som det er. Barna må være hjemme og hjelpe til med den daglige drifta av gården.
Lov og praksis
Kongen ga Nordlands amt en slakk, under den meget poengterte forutsetning av at foreldre "er svært omhyggelig med å lære sine barn, slik at neppe noen finnes som ikke kan lese i bok".
Kongens dispensasjon fra loven førte til akademisk stagnasjon i mye av området, men ett av unntakene var Trondenes sogn, hvor Simon Kildal og Erik Normann forsøkte å få skikk på skolestellet. Etter en downperiode mot slutten av hundreåret, og etter vekslende kvalifiserte skolemestres innsats, var undervisningen pr 1810 kommet i stabilt system. Prester og klokkere sto sentralt i konsolideringen av omgangsskolen i sognet.
Historiske håløyger
Håløygminne inneholder også en kort artikkel om tiendebytte i Vefsn og en anmeldelse av Andøy bygdebok.Bladet kommer ut i sin 89, årgang, og må abonneres på. Det historie-orienterte bladet utkommer med fire nummer i året. Redaktør er Asbjørn Eidnes, og det har han vært så lenge at han sjøl, som hans far Hans før han, for lengst er for en historisk person å regne.
