- Eldre folk må venne seg til at 2. verdenskrig blir gjenstand for kritisk og historisk forskning på lik linje med andre epoker.
Publisert: 19.11.2007 kl. 08:49 , Endret: 24.09.2009 kl. 09:45
Det mener Baard H. Borge, historiker og førstelektor ved Høgskolen i Harstad. Den siste tiden har han vekket harme hos enkelte eldre mennesker med sin skepsis overfor Hvite Busser, som loser norske ungdommer til nazistenes konsentrasjonsleire i Tyskland og Polen. Han mener Norge har brukt krigshistorien til å reise et monument over "gode nordmenn" .
– Samtidig har vi utelatt det som er ubehagelig. For eksempel behandlingen av tyskerbarn og NS-barn. Eller at det norske samfunn aldri har forsonet seg med NS-medlemmene, sier Borge.
Reaksjonene registrerer han imidlertid med stor interesse.
– Jeg har forståelse for at temaet kan vekke følelser hos enkelte eldre. Men de som reagerer har misforstått min argumentasjon. De burde lese det jeg har skrevet før de uttaler seg. De eldre eier ikke krigen, sier han.
Ondskap finnes overalt
Tyskere er ikke verre enn andre folkeslag, fortsetter Borge.
– Potensialet for ondskap finnes overalt. Et paradoks er det forøvrig at de kommunistiske regimene har krevd langt flere menneskeliv enn nazismen. Plusser vi på med Stalin og Mao kommer vi opp i et astronomisk antall ofre. Det viser hva som skjer når den moderne stat kommer i gale hender. Men all lidelse har like stor betydning.
– Men hva er galt ved at norske ungdommer besøker konsentrasjonsleirene?
– Det er ikke noe galt ved det, men i verste fall kan det befeste gamle fordommer mot tyskere. Jeg vet at mange nordmenn bosatt i Tyskland er skeptiske. Og det er en årsak til at UD, som nylig evaluerte bussreisene, er kritisk på grunn av det ensidige fokuset på KZ-leire.
Like kritisk
Til neste år skal Borge selv i løvens hule, da Aktive Fredsreiser har invitert ham til å besøke konsentrasjonsleirene som observatør.
– Jeg reiser med åpent sinn, men forbeholder meg selvsagt retten til å være like kritisk etterpå. For meg er dette et forskningsfelt, på lik linje med andre temaer. Uansett er det viktig at norsk ungdom får bli kjent med det nye Tyskland, i dag et av de mest demokratiske land i Europa. Og et land vi har sterke historiske og kulturelle bånd til.
– Tror du nynazismen har grobunn i Norge?
– Nei, det har den ikke. Det vil alltid finnes subkulturer der ungdommer havner i uheldige miljøer. Men nynazisme er et marginalt fenomen.
Parker bussene
I 1992, da bussreisene startet, var det mer snakk om nynazisme enn i dag, ifølge Borge. Derfor mener han man må diskutere hva turene skal tjene til.
– I år arrangerte UD med flere en utflukt for å opprette kontakt mellom norsk og tysk ungdom. Bare 100 personer deltok. Til sammenligning reiser rundt 10.000 ungdommer årlig med de hvite bussene. Hva med å fokusere på andre aktuelle temaer? Menneskerettigheter, klimautfordringer, miljø. Uansett er det problematisk å bruke krigshistorien selektivt som moral-leksjon for norsk ungdom. Det blir for svart-hvitt.
