Fossan var sammen med en rekke andre fagarbeidere med på verdensmesterskapet i yrkesfag.

– Jeg var en del av Norges viktigste landslag, sier den nybakte verdensmesteren, som nå tar et påbyggingsår på Stangnes videregående skole.

Man skulle tro at en VM-tittel ville gjøre framtiden bombesikker, men slik tenker hun ikke.

– Man vet jo ikke hva som skjer. Jeg tenker at det kan være greit å ta denne påbyggingen for å skaffe meg generell studiekompetanse, sier hun.

Med ett års fokus på naturfag, norsk, historie og matematikk ligger veien åpen for studier ved høgskole eller universitet.

Ingen norsk gulrot

Konkurransen i Brasil har en tid vært hennes eneste fokus. Hun ble ansatt på et sykehjem i foreldrenes hjemkommune, Balsfjord. Hun har også hatt tett oppfølging ved sykehjem i Tromsø.

– Jeg har øvd intensivt og mye, og da har man jo et ønske om å gjøre det godt, sier hun om forhåpningene hun hadde før avreisen til Brasil.

Ekstra artig synes hun det er å gjøre det så godt i konkurransen, spesielt mot asiatene.

– Vi ser i alle fag hvor bra asiatene gjør. De jobber mange flere år og har ei gulrot. De fra Taiwan får en sum tilsvarende 500.000 kroner, utdannelse og en bil dersom de kommer på pallen.

– I Norge har vi ingen formell premie – ingen gulrot.

Helt lottløs er det imidlertid ikke sikkert hun blir.

– Jeg har hørt om sponsorer som i ettertid kan komme med en premie. Det kan jo være ei kake, en liten ting eller en pengesum. Men det vet jeg ingenting om ennå, sier hun.

Lære bort

Mens Fossan tar påbygging i Harstad akter hun ikke å gå rundt uten å praktisere det hun er utdannet til.

– Jeg har vært i kontakt med hjemmetjenesten, men måtte avvente fordi jeg ble syk etter at jeg kom hjem. Nå begynner det å bedre seg, sier hun.

Og den pasient eller klient som får med Jenny-Marlen Fossan å gjøre, kan være trygg på at hun eller han får verdens beste behandling. Fossan understreker imidlertid at hun ikke er alene om å yte god pleie.

– Jeg har blitt lært opp, jeg også. Jeg vil si at vi i Norge har god omsorg og pleie. Jeg har i hvert fall ikke jobbet med noen som ikke yter god pleie, sier fagarbeideren, som ikke valgte yrket på grunn av lønna.

– Det er ikke lønna som har trukket meg til faget. Jeg gikk hudpleie først, men fant fort ut at det ikke var noe for meg. Så ble det helsefagarbeider og nå aner jeg ikke hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke drev med dette.

Og framtiden har Fossan allerede tenkt på.

– Jeg liker å lære bort. Kanskje klarer jeg å inspirere flere til å velge helsefagarbeid. Så det kan hende jeg havner i en lærerfunksjon en gang i framtida, avslutter hun.