Advokater over hele landet aksjonerte uka som gikk, ved å nekte å ankomme til fengslingsmøter i straffesaker og utlendingssaker.
Fri rettshjelp skal være en sikkerhet for de svakeste i samfunnet, som ikke har råd til å betale en selvvalgt advokat. I rettshjelpsordningen betaler staten advokatene 970 kroner timen i salær. Beløpet har stått omtrent stille i tjue år, og er ofte ikke nok til å yte et skikkelig forsvar, hevder foreningen.
- Det er i ferd med å oppstå et klasseskille i norsk rettspraksis, sier Sigrid Hovland Ytterstad, en av et dusin advokater i gule skjorter rundt et partytelt som vinden tok, på Rikard Kaarbøs plass i Harstad sentrum ved lunsjtider fredag.
- Forskjellen øker mellom de som har råd til å hyre advokat og de som ikke har det, og som kommer inn i rettshjelpsordningen, sier hun.
- Ordningen er blitt nærmest systematisk nedprioritert over lang tid, og satsene er så lave at det i mange tilfeller ikke er rekker til å bygge opp en skikkelig sak. Advokaten må også tjene penger, og kan bli tvunget til å la saker med fri rettshjelp komme i annen rekke. Til syvende og sist berører det grunnleggende rettssikkerhet. Ordningen kan bli et problem i stedet for en ressurs for dem som trenger det mest.
Ifølge advokatforeningen er det mange advokater som tjener godt, men de jobber ikke med fri rettshjelp. Salærsatsen kan virke høy, men skal i tillegg til lønn også dekke driftskostnader ved advokatkontoret.
Advokatforeningen krever at satsen øker med 80 kroner til 1050 kroner pr time, en økning på litt over én prosent, og at satsen øker hvert år i tritt med den generelle prisstigningen. Målet er å få satsen opp til 1220 kroner pr time.