Det slår rådgiver Hans-Arne Haugland i Statens Vegvesen fast.

Natt til onsdag 1. juli gikk fristen ut for de fire aktørene som konkurrerte om overskuddsmassene fra tunnelen. Da måtte de legge fram dokumentasjon på at de hadde nødvendige tillatelser til å lagre massene.

– Tre av fire tilbydere hadde skaffet nødvendige tillatelser. Det hadde ikke Harstad Havn. Havneledelsen trodde at flertallsvedtaket i kommunestyret om utbygging etter havnas modell var tilstrekkelig. Det var det ikke. Et vedtak i kommunestyret kan ikke overstyre nasjonale lover og regler, sier Haugland.

Et faktum

– Styreleder Helge Eriksen i Harstad havn er kritisk til påstanden om at tillatelser mangler. Han hevder veivesenet sprer en myte om dette og hevder havna har brukt tre år og to-tre millioner på prosjektet?

– Det er dessverre ingen myte, men et faktum. Jeg skjønner ikke uttalelsene i det hele tatt. Denne saken handler om at Havna ikke skaffet nødvendig byggetillatelse og utslippstillatelse hos Fylkesmannen i Troms til å fylle ut steinmasser i havna. Søknaden fra havna ble stemplet inn hos Fylkesmannen i Troms 5. juni i år – altfor sent til å bli behandlet før søknadsfristen gikk ut, sier Haugland, som legger til:

– Når havna har brukt to-tre millioner til rådgivning i saken, så burde de kanskje ha brukt litt av pengene annerledes. Havneledelsen har kanskje ikke skjønt hvor viktig det var å skaffe tillatelsene, sier Haugland.

Han poengterer at Statens Vegvesen i denne saken opptrådt ekstremt ryddig. Prosessen startet våren 2013 med en formell konkurranse der aktuelle aktører kunne gi tilbud på å kjøpe steinmasser. Fire ga tilbud på ulike kvanta og til ulik pris. Haugland vil ikke opplyse hva de forskjellige aktørene tilbød. Men på det tidspunktet var havna i en posisjon til å få alle steinmassene de trengte til å fylle ut.

– Havna tilbød permanent utfylling både på Stangnes og på Larsneset. På Stangnes hadde havna en godkjent reguleringsplan, og det fantes også en reguleringsplan som sikrer en viss utfylling på Larsneset. Men havna måtte ha utslippstillatelse fra miljøvernavdelingen i fylket. De måtte også ha en såkalt byggetillatelse for å fylle i sjøen, forteller Haugland. Alle nødvendige tillatelser kunne ha vært på plass før kommunestyret behandlet saken 24. juni, og innen vedståelsesfristens utløp 30. juni, dersom søknadene hadde vært sendt tidligere.

Jevnlige møter

For ett år siden hadde ingen av de aktuelle steinkjøperne reguleringsplan, byggetillatelse og utslippstillatelser på plass.

Statens Vegvesen informerte om at samtlige fire var i posisjon til å få kjøpe steinmasser dersom de sørget for å ha alle tillatelser på plass. Veivesenet forlenget intensjonsavtalen om kjøp av masser først til årsskiftet, deretter til 30. juni 2015.

– Statens Vegvesen har hele tiden hatt jevnlige møter med de fire tilbyderne. Vi har gjentatte ganger informert om hvilke tillatelser som kreves for å kunne mellomlagre og ta imot massene. Da datoen for å ta en avgjørelse nærmet seg, innledet vi forhandlingsmøte med alle partene. Det var kun ett tema vi ikke kunne forhandle om, og det var vilkårene for å få kjøpe massene. Senest tirsdag 30. juni hadde vi avsluttende møte med alle partene. Det første startet klokken 07 om morgenen. Spørsmålet da var: Kan dere legge fram dokumentasjon på at dere har de nødvendige tillatelser? Det kunne ikke Harstad havn, og dermed var de ute, sier Hans-Arne Hauglande.

Dersom havneledelsen hadde gjorde det de skulle, ville de ha fått tildelt steinmasser på lik linje med de øvrige kjøperne.

– Statens Vegvesen må opptre ryddig i slike saker, sier Haugland som opplyser at veivesenet brutto vil få i underkant av fem millioner kroner for steinmassene fra de tre kjøperne. Veivesenet må bekoste transporten til de enkelte godkjente deponiene.