Førstekonsulent Anne Marit Bygdnes i Kvæfjord leker med tanken etter en studietur idemenslandsbyen De Hogeweyk i Amsterdam. Og skulle det gå mot kommunesammenslåing, mener Bygdnes Trastad er perfekte plass for en slik landsby.

– Her har vi alt, bygningsmasse, svømmebasseng, kulturhus, gapahuk, naturstier – og en rekke andre muligheter til å lage fritidstilbud for beboerne.

Stor aktivitet

Demenslandsbyen i Amsterdam er et sykehjem for personer med langtkommet demens. I landsbyen er husene bygd i en firkant med bare én inngang. Her kan de bevege seg fritt utendørs uten fare for å gå seg bort eller å bli påkjørt – og de kan i stor grad leve slik de gjorde hjemme.

– Etter besøket er jeg ikke i tvil om hvordan jeg vil ha det hvis jeg blir gammel, dement og ute av stand til å ta vare på meg selv, sier Bygdnes.

Kritikere fra ulike miljøer går sterkt imot opprettelse av slike landsbyer, og frykter for at demente pakkes vekk i ghettoer.

– Tull, sier Bygdnes. – Det er langt bedre å være normal i et spesielt miljø, enn å være spesiell i et normalt miljø. Her er det ingen som ser rart på deg om du glemmer tid og sted, eller handler med deg 10 bokser leverpostei fra butikken og må levere tilbake ni av dem.

Fremtiden

Fagfolk i demenslandsbyen advarte det norske besøket mot å kopiere rått fra modellen i Amsterdam.

– Dere må lage deres eget opplegg som er tilpasset vårt miljø og kultur, var rådene vi fikk.

Landsbyen hadde 153 beboere fordelt på 23 hus. I hvert hus var det seks-sju soverom, stue, kjøkken og andre nødvendige rom. Badene var de eneste rommene som kunne minne om institusjon. Beboerne fikk sette sitt personlige preg på rommene, og de fikk være med på å lage mat og kjenne matlukten sive gjennom huset

Anne Marit Bygdnes tror slike tilrettelagte områder for demente er fremtidens sykehjem.

Sovepiller

– Problemet blir å snu pleiernes fokus fra sykdom til miljøterapi. Når Peder på 90 ikke får sove om natta, så må han for all del ikke sove utover dagen. Da må han aktiviseres, gjerne utendørs med for eksempel grilling i fjæra og gåturer slik at Peder er trøtt når han legger seg. Det flotte med demenslandsbyen er at beboerne nesten ikke brukte sovemedisiner og heller ikke beroligende midler. Stedet la vekt på at beboerne kunne ha en aktiv fritid. I Norge er stort sett dagsenter det tilbudet noen demente får. Det er ikke godt nok,sier Bygdnes.

– Krever dette tilbudet større bemanning enn det Norge har i sykehjem?

– Faktisk var bemanningen lavere, men de ansatte hadde lengre arbeidsuke. Landsbyen er avhengig av innsatsen fra frivillige. Arbeidsledige kan for eksempel få ekstra poeng og dermed økt pensjon dersom de jobber frivillig, sier Anne Marit Bygdnes.