Det er lett å bli glad i mannssang når Reza Agamir og hans sangerkamerater trår til med korperler og operasvisker.

Festspillene

Glem divatakter og spisse albuer, glem alt du tenkte og trodde om opera som snobberi satt i system. Tolv dresskledde menn med høy sjarmfaktor, ekstremt velsmurte stemmebånd og ølboksen trygt i neven vandret lett henslengt inn på storsalsscenen tirsag kveld. Anført av Reza Agamir, den klassiske musikkens enfant terrible her i landet de siste tjue årene, intonerte de Griegs sangerhilsen med mere malm i stemmen enn et rekordstort mannssangerstevne. Skulle egentlig bare mangle, ettersom det er de aller beste menn i operafaget her til lands. Flere av Griegs mannskorperler fulgte - for en skatt vår nasjonalkomponist har etterlatt!

Rocka

Innimellom korperlene ga de tolv utøverne på omgang til beste de flotteste herreariene fra operalitteraturen. De var stilig å oppleve Nessun Dorma som tenorstafett. Det samme må sies om Alexaner Nohrs nordnorske versjon av Listearien fra Don Giovanni. Leporello var blitt til Lasse Ballo, og han la ut om Bon-Johans kvinneerobringer i Ballangen, Salangen og Leirfjord, blant annet. Perlefiskerduetten ble framført med dobbelt lag, og Verdi ble koblet med Thorbjørn Egner i en tidligere uhørt versjon av ”Vi lister oss så stilt på tå”. Mens de ulike sangerbrødrene skiftet på å være i fokus, fikk vi også ta del i livet i sangerlosjen bak på scenen, der serveringa av fluidum holdt et stabilt, høyt tempo, lik det man forestiller seg foregår bak scenen hos de store rockebandene. Reza Agamir turnerte i rollene som dirigent, akkompagnatør og gummitryne.

Lokal helt

På forhånd var Audun Iversen annonsert som gjest. Agamir påsto fra scenen at han var blitt syk. Som om vi trodde på dét. Audun var selvsagt tilstede, både som toreadoren fra Carmen og i Griegs overjordisk vakre ”Jeg elsker deg”. Den siste ble tilegnet operasanger Ina Kringlebotn som døde 32 år gammel, kun få timer før konserten. Mot slutten av konerten fikk han også lov til å forenes sammen med sine sangerbrødre. Først som solist i Landkjenning, dernest som staut korbror i nok en perle fra Griegs hånd.

Det er ikke noe tvil om at Reza og hans sangerbrødre har det utrolig morsomt på scenen. Kombinert med store stemmer som synger som om det gjaldt livet, ble det en stor stund for publikum i salen. Så får vi heller bære over med en noe fomlete innledning fra pianistens hender på Ol’ Man River.

Det ble fart da opragjengen samlet seg i Storsalen. Foto: Frank R. Roksøy