I de siste månedene har debatten om Norges mottak av syriske flyktninger rast i nær sagt alle fora. Dessverre tar debatten utgangspunkt i Støres forslag om 10000 ekstra syriske flyktninger, og mange faktaopplysninger blir underkommunisert.

Det er IKKE FN som har bedt Norge ta i mot 10000 syriske flyktninger, men et ønske fra humanitære organisasjoner i Norge.

FN melder om et behov for å bosette ytterligere 40000 på verdensbasis.

Hvilket tilsier at Arbeiderpartiet og humanitære organisasjoner foreslår at Norge skal påta seg en fjerdedel av verdenssamfunnets samlede ansvar.

Fem millioner mennesker skal altså ta det ansvaret som egentlig skal fordeles på 1800 millioner mennesker dersom vi skulle følge ønsket om å ta i mot 10000.

Så er det slik at Norge allerede har sagt ja til å ta i mot 2500 syriske flyktninger i tillegg til storstilt innsats i nærområdene. Vi er blant de landene i verden som tar i mot flest syriske flyktninger i forhold til folketallet, og vi er nummer tre på listen over giverland til nærområdene.

Dette er altså en altfor dårlig innsats i følge noen, og vi må ta i mot ytterligere 10000 syriske flyktninger for å være ansvarlig og human.

Nå viser beregninger fra SSB at vi kan hjelpe over 1 million flyktninger i nærområdene ved å benytte de samme ressursene der.

Spørsmålet mitt blir da hva som er mest ansvarlig; å hjelpe bare 10000, eller å hjelpe over en million?

Lokalt i Harstad foreslår ordføreren at vi i løpet av 2015 og 2016 skal bosette 173 flyktninger, altså 53 ekstra ut over målet om 60 pr år.

Dette i en tid der vi ikke klarer å tilby verdige boforhold for de vi allerede har mottatt, og har femti vanskeligstilte i kø for hjelp til bolig. Samtidig som vi i årsrapporten leser om en forfeilet integreringspolitikk i Harstad kommune skal vi øke antallet vi bosetter med over tretti prosent.

Jeg vil våge den påstanden at den uansvarlige handlingen vil være å si ja til å bosette flere samtidig som mange står i kø for å få kommunal bolig, bor i uverdige forhold og den lokale integreringen er så til de grader feilslått.

Et annet aspekt, som de aller fleste ikke ønsker å snakke om, er det økonomiske aspektet. Gjennom flere år har omstilling og effektivisering vært en del av hverdagen, det kuttes i omsorgsbudsjetter, i skolebudsjettet, på vedlikehold og tilnærmet alt annet. Eiendomsskatt og kommunale avgifter økes, egenbetaling for sykehjemsplass øker, leie for omsorgsbolig økes.

Rådmannen hevder enda flere kutt er nødvendig, vi må omstille og effektivisere for flere titalls millioner fremover. Er det da ansvarlig å øke kommunens utgifter ved å bosette flere flyktninger?

Beregninger gjort av Tromsø kommune viser at 53 ekstra flyktninger til Harstad vil ha en kostnad på ca 9,5 millioner årlig. Midler som må hentes fra en eller annen budsjettpost, og føre til reduksjon i et annet tilbud.

Det blir også hevdet at et er uetisk å sette mottak av flyktninger opp mot eldreomsorg, skole eller annet. Mitt spørsmål blir da: -Er det redelig å ikke fortelle hvor man skal hente pengene?