Det sier hovedtillitsvalgt Ranveig Heide. Fristen for å komme med høring til Strategisk plan for oppvekst 2015-2020 gikk ut tirsdag. Så langt har det kommet en rekke kritiske innspill fra tillitsvalgte, foreldre og politiske parti.

Språkrøkt

Kritikken fra Utdanningsutvalget er knallhard.

– Planen er lite framtidsrettet. Den er gjennomsyret av et utydelig og tungt språk. Bestillingen var at planen skulle være brukervennlig og lettlest for alle, påpeker Heide.

Et konkret eksempel er følgende avsnitt: ”Harstad har deltatt i Fylkesmannen i Troms sin satsing på Sjumilsteget, og alle stegene i Barnekonvensjonen er i stor grad implementert i kommunal praksis, og dette arbeidet pågår kontinuerlig”.

– Hvilke steg er gjennomført, undrer Heide.

Et annet eksempel er arbeidet med å tilbakeføre elever fra alternativ opplæring, til den skolen de hører hjemme på – såkalt inklusjon. ”Inklusjon innebærer at eleven reelt deltar i læringsfellesskapet og får tilstrekkelig faglig og sosialt utbytte av deltagelsen. Lærere fra eksterne opplæringsarenaer vil følge eleven i arbeidet med tilbakeføring til hjemmeskolen”.

– Å skifte ut begrepet tilbakeføring med inklusjon er helt unødvendig da språk kan virke fremmedgjørende. Målet må være klart språk, mener Heide.

For få ansatte

Utdanningsforbundet reagerer sterkt på at oppvekstplanen ikke tar for seg de store utfordringene som grunnskolen og barnehagene sliter med. I skolen er det blitt 30-40 færre årsverk, og flere skoler rapporterer om overfylte klasserom og små muligheter til å drive tilpasset undervisning.

– Den største utfordringen for lærerne er at de ikke rekker å undervise og veilede alle ut fra den enkelte elevens behov. Da finner vi det merkelig at det ikke ett eneste sted i planen står noe om behovet for å tilsette flere ansatte, sier Heide.

Ett av målene i planen er at alle foreldre skal få et barnehagetilbud når de ønsker det.

– Er dette realistisk? Har kommunen råd til det? Det er et faktum at ansatte i basebarnehagene må løpe fortere for å ta seg av flere barn. Det er for mange barn i gruppene i basebarnehagene, fastslår utdanningsforbundet.

Målsettingene i oppvekstplanen er at alle barnehagene i Harstad skal ha engasjerte, motiverte og kompetante medarbeidere.

– Dette er fine formuleringer som vi alle er enige i. Men det står ingen ting om hva som skal til for å nå målene. I dag vet vi at sykefraværet blant ansatte i basebarnehagene er 2,5 prosentpoeng høyere enn i kommunen forøvrig. Hvorfor er det ikke et mål og en strategi i planen å få nok mange barnehagelærere slik at kommunen slipper å søke dispensasjon fra utdanningskravet, spør Heide.

– Hva skal til for å gjøre planen mer spiselig for utdanningsforbundet?

– Da må hele planen skrives om. Vi må begynne på nytt, sier Ranveig Heide.