Han var bare 11 år da han i mars i fjor fikk diagnosen diabetes type 1. Fotballturneringa ble ikke den moroa Fredrik Olufsen hadde gledet seg til. Da en voksenperson i fotballklubben målte blodsukkeret hans, viste det 22. Det bar til legevakta på Liland, deretter til UNN Harstad. Han fikk insulin umiddelbart, og ble videresendt til Tromsø dagen etter.
Orket ingenting
Fredrik selv ser tilbake på episoden som litt nifs, og han husker godt tida før han fikk diagnosen.
- Jeg likte å være aktiv sammen med venner. Dette er min andre skisesong, og siden jeg var seks år har jeg spilt fotball på SOIF. Da var det ikke noe særlig å være så slapp og ute av form. Jeg orket nesten ingenting. Jeg var tørst hele tida, og om nettene måtte jeg på toalettet flere ganger, forteller han.
Han måtte lære seg måling av blodsukkeret og medisinering, og fra dag to satte han sprøyta selv. Alt gikk greit fram til skoleferien begynte. Da ble det krøll i daglige rutiner, den aktive idrettsgutten ble slapp og ute av form. Det ble mye innesitting ved pc-en. Inntil han selv tok grep. Bestemte seg for gode rutiner før hvert måltid, fikk kontroll over sin egen situasjon og begynte med aktiv trening igjen. Fotball og langrenn er favorittgrenene.
- Det er det beste som har skjedd. Før han ble syk, hadde han skrekk for sprøyter og sykehus. Nå vet han hvor viktig det er holde blodsukkeret under kontroll, sier faren Svein Olufsen. Han påpeker at det er fullt mulig å drive toppidrett med diabetes som ballast.
- Det er dette vi gjerne vil ha fram. Sønnen vår er en glad idrettsgutt, og det er en helsegevinst at han holder seg i god fysisk form. Han holder blodsukkeret lavt, og etter hvert har han blitt fortrolig med å passe på insulinbalansen, mener han. Samtidig har han forståelse for at foreldre med kronisk syke barn blir engstelige.
Holder igjen
- Jeg tror mange foreldre i lignende situasjoner holder igjen barna sine fordi de bekymrer seg. Det er jo helt naturlig, men kanskje ubegrunnet. Det er mulig å legge ting til rette innenfor trygge rammer. Skolen er flink til å følge opp, og vi har tett kontakt med barnelegen i Tromsø, sier han, men legger til at sykdommen absolutt kan være skummel.
- Vi hadde en hendelse under et skirenn i Karasjok i vinter. Blodsukkeret var ekstremt lavt, og han måtte stå over rennet. Det kunne endt i koma hvis vi ikke hadde vært rundt ham akkurat da.
- Veldig kjipt, minnes Fredrik.
- Jeg husker jeg ble litt redd. Men nå kjenner jeg etter selv. Blir jeg fort skjelven, tar jeg det roligere.
Fellesskap
Han har nemlig ingen planer om å slutte med idrett. Fortsatt skal han trene både fotball og ski, hver uke. Inneværende sesong har han vunnet flere skirenn, blant annet distriktsmesterskap og samisk mesterskap. Nå venter han spent på om han blir tatt ut til Arctic Winter Games på Grønland neste år. Han vet han ligger godt an. Det beste er likevel fellesskapet.
- Vi har det veldig sosialt når vi er på treningssamlinger og overnatter sammen. Fotballturneringer er også kjempegøy.
Ifølge faren har ingen øvet press på ham.
- Han har stor glede av å trene og konkurrere. Det fine er at nå har storebroren også fått interesse for skisporten, så nå er vi aktive sammen. Fjell skilag er fantastisk på tilrettelegging og samhold for alle aldere. I disse dager står rulleskisesongen for døra.
Fakta:
Diabetes type 1 skyldes vanligvis at kroppens forsvarssystem feilaktig oppfatter de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen som fremmede, og ødelegger dem.
Utbredelsen av type 1-diabetes blant barn øker over hele verden, og Norge ligger på verdenstoppen, uten at man vet hvorfor.
I dag har over 2500 barn under 15 år i Norge diabetes type 1.
