Han serverer henholdsvis regjeringen og Fremskrittspartiet en bredside som inneholder karakteristikker som fremmedfiendtlig, og et at det visst nok er et eksempel på «moralsk kollaps».
For det første, tanken på å hjelpe flest mulig i stedet for 10.000 heldige utvalgte fra Syria kan ikke betegnes som moralsk kollaps. Målet må hele tiden være å hjelpe så mange som mulig, og om dette betyr at hjelpen må komme i nærområdene der det er mulig, er dette en forutsetning som gir seg selv. Det er ikke «moralsk kollaps», men realiteten er at noen må betale og at alt har sin pris. Det faktum kan verken Johansen, Sosialistisk Venstreparti eller Fremskrittspartiet gjøre så mye med.
Når det gjelder tallet på 10.000 flyktninger som Arbeiderpartiet og Venstre har tatt til orde for at Norge skal ta imot, integrere i samfunnet, gi skolegang, bolig, helsetjenester, en forståelse av hvordan vårt samfunn fungerer og en jobb, så har dette åpenbart også kostnader. Tanken kan være ubehagelig i seg selv, men det hjelper ikke å stikke hodet i sanden og benekte at det er realiteten.
Å ha et ønske om å hjelpe folk i nød er et godt og viktig utgangspunkt som vi deler, men politikken bak må være helhetlig og gjennomførbar. Det vil si at med gode forslag til tiltak må det også følge med gode løsninger til hvordan det skal gjennomføres og finansieres. Det er nettopp på det stadiet at forslaget faller igjennom. Det er enkelt å sitte på gjerdet å rope uten forslag til hvordan man i praksis skal gjennomføre forslagene.
For Harstads del viser et enkelt regnestykke at andelen som skal komme til Harstad vil kunne ligge på rundt 100 personer over to år. Fra før har Harstad kommune vedtatt at det skal bosettes 60 flyktninger hvert år. Vi vet at det sitter omlag 5200 personer i kø på mottak, og at vi i dag har store utfordringer med å integrere de som allerede er her på en god måte. Skal disse skyves bakerst i køen til fordel for Arbeiderpartiets politiske spill?
Staten har i 2015 bedt Harstad kommune ta imot og bosette i underkant av 100 flykninger, kommunestyret har vedtatt å ta imot 60. Vi kan vel da konstatere at det eksisterer en tverrpolitisk erkjennelse rundt det at vi har utfordringer med å integrere flyktningene skikkelig, noe også kommunens årsmelding for 2014 viser. Når kommunestyret med Arbeiderpartiet i spissen har vedtatt å ta imot 60 årlige flyktninger, noe som altså er mindre enn det staten har bedt om, hvordan har man tenkt å gjennomføre ytterlig bosetting av 50 personer eller mer? Med kommunestyrets vedtak i bakhodet kan det jo virke som noen lokale aktører er på kollisjonskurs med sine respektive parti på Stortinget.
Å hente 10.000 til Norge av de over 7 millioner som trenger hjelp ville være et ynkelig bidrag i antall mennesker, men enormt i antall kroner. De mennesker som er rammet av den ulykken krig er trenger først og fremst hjelp nært, og at så mange som mulig kan nyte godt av den. Man må gjerne komme med forslag og løsninger, men da må en realistisk plan til gjennomføring og finansiering følge med. Sverting av politiske motstandere fører sjeldent til noe konstruktivt.