Folk i Harstad fikk nok kaffen i vrangstrupen da de for noen dager siden leste i Harstad Tidende om forslaget til ny kystsoneplan fra Sør-Troms regionråd.

Her fremgår det at det i Harstad kommune foreslås syv nye oppdrettsanlegg i løpet av de nærmeste årene, de fleste lokalisert rundt Grytøy og Bjarkøy. Dette kommer i tillegg til åtte anlegg som allerede er i drift. En formidabel økning og nærmest en krigserklæring til øyboerne og friluftsfolket i Harstad. Her vil det bli kamp!

Hvorfor er oppdrettsanlegg så kontroversielle og hva skjer med miljøet rundt anleggene?

Forurensning

Forurensning fra mennesker og dyr på land er i dag strengt regulert og overtredelser blir slått hardt ned på. Slik er det ikke med oppdrettsbasert forurensning. Både avføring og rester av fiskeforet (pellets) går urenset i havet. Derved tilføres store mengder næringssalter, de viktigste ingrediensene i forurensning. På sjøbunnen under anleggene ligger svære hauger av skitt og fiskefor der alt liv er forsvunnet. Forurensningstilsynet beregnet i 2009 at et middels stort anlegg som produserte 3120 tonn fisk per år tilsvarer avløpsutslipp fra en by på rundt 50 000 innbyggere!

Med 350 000 tonn oppdrettsfisk i norske anlegg ble det anslått at næringen slapp ut kloakk tilsvarende 8,8 millioner mennesker. Siden har antall anlegg økt enormt, så tallet er nok heller det dobbelte i dag. Altså utslipp av kloakk tilsvarende det dobbelte av Londons befolkning rett i sjøen!

I tillegg slippes det ut svære mengder kjemikalier som brukes både som tilsetningsstoffer i foret, til impregnering av merdene og til behandling av lakselus. Til avlusingen brukes tonnevis med flubenzuroner, et meget giftig stoff som også brukes mot insekter i landbruket. Flubenzuroner hindrer skallskifte både hos lakselus og yngel av reker, krabber og hummer rundt anleggene. Bruken av dette midlet øker sterkt fordi lusa blir resistent mot tidligere brukte midler. I en rapport fra Havforskningsinstituttet i 2013 ble dette stoffet påvist i lave konsentrasjoner i både villfisk og bunndyr langt unna anleggene.

Villfisk-påvirkning

I følge næringen selv rømte 450 000 laks fra norske oppdrettsanlegg i 2010. Skal man tro Havforskningsinstituttet, er det reelle tallet kanskje fem ganger så høyt. Dette har stor betydning for villaksstammene som blandes med oppdrettsfisk under gytingen. Norsk villaks er i ferd med å bli borte, i så fall en dyr pris å betale for oss alle.

Lakselus smitter også over på villaks og sjøørret, det er funnet smolt dekket av opptil 200 lus. Blir det over 8 til 10 lus per fisk, dør den av sårene den får. Lus produserer enorme mengder larver som spres langt med havstrømmene og fester seg på villfisk.

Fiskere langs kysten opplever at seien som beiter på rester av foret fra oppdrettsanlegg får ødelagt kjøttkvalitet. I 2008 nektet fiskemottakene i Ryfylke å ta i mot årets fangst av sei. Seien var misfarget og feit og fiskekjøttet var som deig. Det stinket, og mageinnholdet levnet ingen tvil om hva fisken hadde spist. Pellets ment for oppdrettslaks og avføring fra fisken var i følge bladet «Fiskaren» årsaken.

Det er kjent at torsk på gytevandring skyr oppdrettsanlegg. Det er gjort forsøk med fangst og merking av torsk inne i fjorder med slike anlegg. Torsken settes så ut igjen men forsvinner ut av fjorden i løpet av få dager. Resultatet er at lokale fiskere må finne seg andre fiskeplasser når oppdrettsanleggene kommer. På den annen side er det i Ullsfjorden og Skjånes i Tana gjort interessante observasjoner. Der ble oppdrettsanleggene fjernet for noen år tilbake og fisket har siden tatt seg vesentlig opp i disse områdene.

Sykdommer

Ved inngangen til 2013 var der 387 millioner oppdrettsfisk i norske merder. Fisken står tett og er derfor utsatt for sykdommer av forskjellig slag. Det er kjent at i gjennomsnitt 20 % av fisken dør av sykdommer før den blir slaktet. Verst er smittsomme infeksjonssykdommer som infeksiøs lakseanemi (ILA), pankreassykdommer og betennelser i hjerte og muskulatur. Vaksinasjoner hjelper for noen sykdommer, men langt fra alle. Dessverre sprer en del av sykdommene seg også til villaksen som fra før er utrydningstruet. Vi husker vel alle gyrodactylus salaris som kom til landet med importert levende fisk og som desimerte mange laksebestander. Situasjonen forverres av at eierne putter stadig flere fisk i hver merde for å øke profitten. Dette var årsaken til at oppdrettsnæringen i Chile kollapset i 2008 etter massive sykdomsutbrudd i overfylte anlegg. Det er oppmuntrende at oppdrettsgiganten Marine Harvest med John Fredriksen i spissen nå sier at de ikke vil øke produksjonen før sykdomsproblemene er løst. Det burde vår fiskeriminister merke seg!

Miljøversting

Det er et ubestridelig faktum at oppdrettsnæringen er en massiv trussel mot miljøet langs norskekysten. Mange sammenligner næringen med tungindustrien på 1970-tallet som omsider ble tvunget til å rense utslippene sine. Nå er det oppdrettsnæringens tur. Det er bare rett og rimelig at oppdretterne tar hensyn til sine omgivelser, tiden hvor omgivelsene bare måtte akseptere ulempene er over. Selv Riksrevisjonen sier etter å ha gransket forholdene at næringen ikke er bærekraftig slik den drives nå.

Norge eksporterte oppdrettsfisk for over 40 milliarder kroner i 2013. Dette er nok årsaken til at både myndigheter og tilsynsorganer ser gjennom fingrene med den massive miljøpåvirkningen som foregår. Også utenfor Norges grenser blir man etter hvert oppmerksom på problemene. Norsk laks har dårlig rykte på seg i USA på grunn av miljøskadene, og Kina tillater ikke lenger import av laks fra Nordland og Troms på grunn av frykt for spredning av ILA.

Lukkede anlegg

I flere land foregår det forsøk med oppdrett i lukkede anlegg der man unngår sykdommer og miljøpåvirkning. Landbaserte anlegg er kostbare i drift mens sjøbaserte er billigere å drive. I lukkede anlegg har man full kontroll med utslipp og smitte slik at dette synes å være veien å gå. Men næringen synes ikke særlig interessert i omleggingen. «I Norge har man låst seg fast i sjøbasert åpen oppdrett og jeg skulle ønske man var mer i front i utviklingen av oppdrett på land. På dette området er danskene ledende», sier Professor Torbjørn Trondsen ved Norges fiskerihøyskole.

Oppdrettsnæringen i Norge er viktig for landet og kommer til å bestå. Det næringen gjør med miljøet er imidlertid en trussel mot det maritime økosystemet langs hele norskekysten inkludert våre fjorder og elver. Det bør ikke komme flere åpne oppdrettsanlegg i Harstad kommune.