Vold innenfor hjemmets fire vegger har i alle år vært et tabubelagt område. Det er elefanten i rommet. Vi vet at den er der, og den er stor. Men vi vil aller helst slippe å snakke om den.

Må komme fram

Hvorfor skriver dere om slike saker? Det er jo så grusomt. Det er spørsmål jeg har fått etter at Harstad Tidende har formidlet hjerteskjærende historier fortalt i en rettssal i Trondenes Tingrett. For meg er svaret innlysende: Vi skriver fordi det er viktig. Denne typen saker griper så til de grader inn i kjernen av vårt samfunnsoppdrag. Dette er ikke fråtsing i andres elendighet. Det er en åpenhet og kunnskap vi er nødt til å ha for å bekjempe noe som kan hende skjer i ditt nabohus. Akkurat nå. Jeg er derfor sterk i troen på at mediefokus har en allmennpreventiv virkning.

Sterke historier

Det er ekstremt sterkt å lese om mammaen som trykker ansiktet og håret til jenta si ned i en dam av tiss - og nekter henne å dusje før hun går på skolen. Hjerteskjærende er det også å lese om stefaren, som står på verandaen og skyter med sprettert mot et barn, som fortvilt løper rundt og prøver å gjemme seg. Men det har skjedd, og heldigvis forble ikke disse hendelsene hemmeligheter, godt skjult av hjemmets fire vegger. De har kommmet opp for retten, og fram i offentlighetens lys.

Disse grusomhetene har utspilt seg andre steder i landet, men vi må ikke lukke øynene i naivitet, og leve i den tro at det ikke skjer i vårt nærområde. Hittil i år har vi omtalt flere slike saker, og senest denne uka har en trenbarnsmor sittet på tiltalebenken i Trondenes tingrett, tiltalt for vold, trusler og krenkelser mot sine barn.

Skadet for livet

De dramatiske hendelsene som utspiller seg der og da, er isolert sett skrekkelige. Langtidsvirkningen blir gjerne katastrofal. For man vet at barn som opplever vold i hjemmet, ofte har større adferdsutfordringer enn andre barn. Gjerne i form av utagerende oppførsel og lav sosial kompetanse. De har også økt risiko for depresjon, angst og agressiv adferd. Basert på forskning, har man også konkludert med at halvparten av barna som har opplevd vold hjemme, har utviklet en posttraumatisk stresslidelse. Man mener også å se at barn som utsettes for vold, oftere dukker opp i kriminalstatistikken som voksne. Listen over fatale konsekvenser kunne vært lenger. Mye lenger.

Kraftig økning

I en tilfeldig valgt uke ble det registrert 655 tilfeller av vold mot barn i kongeriket Norge.

Av statistikker kan vi også lese at Midtre Hålogaland politidistrikt i fjor hadde en økning i familievoldsaker på nærmere 40 prosent. Dette er for øvrig helt i tråd med det man ser på landsbasis. Det har mildt sagt eksplodert de siste årene. For mens det i 2004 ble anmeldt 342 tilfeller av vold mot barn under 12 år, var tallet steget til 1.120 i 2010. I 2014 snakker man om 1.800 tilfeller.

Mørketallene tør vi knapt tenke på. Hvor mange andre barn blir slått og skubbet, lugget og kastet i veggen, utelåst i kulda i bare undertøyet eller får avføring smurt i ansiket? Det vet vi ikke. Dessverre.

Satsingsområde

Man skal være forsiktig med å ta i bruk karakteristikker som gledelig om denne utviklingen. Til det er saksfeltet altfor alvorlig. Det er likevel grunn til å være fornøyd med den utviklingen vi ser. Den er dramatisk, men samtidig veldig bra, fordi den forteller oss at stadig flere blir reddet ut av en hverdag med vold, trusler og trakassering. Det er få, om noen, holdepunkter for å hevde at flere registrerte tilfeller og domfellelser er et uttrykk for mer kriminalitet. Det er heller et bevis på at politiet avdekker flere forhold. Sett i et slikt lys, hilser vi høyerer statistikktall hjertelig velkommen.

Basert på politiets uttalelser ved inngangen på dette året, er det også all grunn til å tro at det kvitteres ut en økning når 2015 skal gjøres opp. Vold i nære relasjoner er blinket ut som et av politiets fremste satsingsområder dette året. Det er gledelig, men også høyst påkrevet.

Bry deg!

Men dette er ikke et oppdrag for politiet alene. Dette er et samfunnsproblem vi må angripe kollektivt. Skole, barnehage, alle som jobber med barn og unge, kolleger, nabolag, venner. Alle må vi bevisstgjøres til å ta den del av ansvaret Straffeloven pålegger oss for å avverge og melde fra om utøvelse av vold. Fra mediene kjenner vi dessverre flere tragiske saker hvor dette ansvaret er systematisk forsømt.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

(Utdrag fra Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove»)

God helg!