Ingen av lovverksbestemmelsene som er aktuelle for å beskytte samfunnet mot ikke strafferettslig tilregnelige lovbrytere, kan i dag brukes i gjengangerproblematikken i Harstad. Det sier kommunelege Frode Risdal.
Av fem personer på politiets gjengangerliste, de som utfører brorparten av byens lovstridige handlinger, er to av de mest aktive vurdert som ikke strafferettslig tilregnelige. I gårdagens utgave av Harstad Tidende fortalte vi om deres omfattende aktivitet. En av de to var bare i fjor oppført med 150 saker i politiets datasystemer.
Les også: Her er byens gjengangere
Les også: Jeg synes synd på han
Hull i lovverket
I det Risdal beskriver som en komplisert problematikk, er det i hovedsak tre lovverk som regulerer det offentliges handlingsrom i slike saker: Straffeloven, lov om psykisk helsevern og helse- og omsorgstjenesteloven.
- Straffeloven kan ikke anvendes på personer som ikke er strafferettslig tilregnelige, sier Risdal som understreker at han ikke kan kommentere disse sakene direkte.
I loven om psykisk helsevern, et lovverk som gjelder for spesialisthelsetjenesten, kan man fatte vedtak om undersøkelse og tvungen behandling. Spesialisthelsetjenesten er inngangsdøren og kontrollørene her. For å vedta tvunget behandling må flere krav oppfylles. Det første er at personen må være alvorlig sinnslidende. I tillegg må ett av to andre tilleggskriterier oppfylles: Personen må være til fare for seg selv eller andre, ellers må det være slik at muligheten for at personen skal bli frisk blir vesentlig forspilt ved at vedkommende ikke får tvangsbehandling.
- Samlet sett, ser vi ikke at disse kriteriene oppfylles i slike saker, sier Risdal.
Basert på frivillighet
Det siste lovverket som er aktuelt, sier Risdal, er helse- og omsorgstjenesteloven.
- Dette er lovverket vi i kommunen forholder oss til i det daglige. Her er hovedprinsippet at all behandling er basert på frivillighet.
Hvis en person er syk, men for eksempel ikke ønsker besøk hjemme for å få hjelp til å rydde, kan ikke kommunen tvinge opp døra.
- Vedkommende trenger heller ikke svare når vi ringer på.
Det hele ender opp i at kommunen og politiet står sjakk matt i slike saker, sier Risdal.
- Det er et hull i det norske lovverket som belyses av slike tilfeller.
- Det betyr at saken ikke ser ut til å bli løst med det første?
- Jeg slutter aldri å være optimist. Vi skal være på tilbudssiden og gir ikke opp, men kjappe løsninger er noe vi sjelden ser.
Skryt
Kommuneoverlegen sier at han er imponert over politiets arbeid med gjengangerne.
- Vi har et flott politikorps i Harstad og har et godt samarbeid med dem. En ting er hvordan de prøver å beskytte samfunnet, men også hvordan de behandler de som har det vanskelig, sier Risdal.
