I 1989 ble selskapet Harstad Skipsindustri (HSI) stiftet, da forutseende - og i hovedsak lokale næringsdrivende og bedrifter, med avdøde Steinar Hansen i spissen, kjøpte opp området der Kaarbøverkstedet lå.

Investerer 200 mill

Etter at Harstadverkstedene gikk konkurs i 1989, har HSI sakte men sikkert utviklet ny verkstedindustri på gamle tomter. Det er gjort omfattende miljøopprydninger og det satses over 200 millioner kroner på landsdelens største tørrdokk og opprustning av slipper og verkstedområder.

I dag er datterbedriften Harstad Mekaniske Verksted (Hamek) en stabil og framtidsrettet arbeidsplass med 80 ansatte og verksted-drift både sør og nord for sentrum.

I slutten av februar vil den nye tørrdokka tas i bruk, og arbeidsstokken vil øke til 100 på kort sikt. Omsetningen, som har ligget mellom 80 og 90 millioner kroner de siste årene, kommer også til å øke.

Hamek har fått utredet en driftsmodell der de store fartøyene konsentreres rundt verkstedet i sentrum, mens små og mellomstore fartøy får sitt miljø i Samasjøen. I løpet av to-tre år skal verkstedet i Sama har tre gode slipper, mens de to som står i sentrum skal utfases.

Næringsmotor

– Harstad har landsdelens mest komplette og kompetente maritime industriklynge, og kan ta kompliserte oppdrag for oljerigger, supplybåter og store skip, sier direktør for Hamek, Peter Slump, og vektlegger at Hamek i så måte er et lokomotiv for videre næringsutvikling i Harstad, med sine mange underleverandører.

Men dagens industrielle behov er mindre plasskrevende enn før, og det har frigitt mye areal på den 72 mål store tomta sør i sentrum til annen utvikling. I 2012 presenterte HSI planene for en maritim næringsklynge på området like sør for dokka.

– Vi ønsker å skape en god og innovativ industri- og kunnskapsutvikling, og være et kundegrunnlag for leverandører innen skip og offshore. Målet er å samle produksjon, tjenester og tilhørende kontorlokaliteter på samme plass, sa direktør i HSI, Ola Karlsen til Harstad Tidende da.

Planen var å bygge et kontorbygg på 15.000 kvadratmeter og et parkeringshus med plass til 300 biler.

Men HSI trengte leietakere.

Signalbygg

I juni 2013 signaliserte Statoil at de var på jakt etter nytt kontorbygg.

– Vi ønsker et fremtidsrettet bygg som er fleksibelt og kan huse 600 arbeidsplasser, er på 12-14.000 kvadratmeter og har 300 parkeringsplasser, sa Statoils Hans Jakob Hegge til Harstad Tidende.

– Timingen var upåklagelig, sier Ola Karlsen nå.

– Planene om å utvikle den maritime industrien med kompetanseplasser på en ny måte fikk en «flying start» da Statoil gikk inn for prosjektet til HSI i 2014.

I april vil man kunne se de første synlige tegnene på signalbygget til 300 millioner kroner som skal stå ferdig i 2017.

Flere bygg

– Nå jobber vi med å utvikle naboområdet til Statoiltomta sammen med Tinius Invest, sier Karlsen. Samme selskap er også på eiersiden i Statoilbygg-prosjektet, da det finansielle løftet ble for stort for HSI alene. Nå planlegges flere næringsbygg på den ferdigregulerte tomta - gjerne med petroleumsrelatert eller maritimt rettet virksomhet.

Det er regulert inn flere kontorbygg som til sammen kan huse godt over 1000 arbeidsplasser.

– Vi er allerede i dialog med ulike interessenter, både aktører som allerede er i byen og nye som vurderer å etablere seg i byen, sier Karlsen, som ikke legger skjul på at Statoils etablering er et godt argument å bruke overfor potensielle leietakere.

På den nordlige delen av verkstedtomta, nærmest sentrum, ser har HSI fått laget en konseptskisse som viser publikumsvennlige og åpne arealer, som kan inkludere kafé, museum, park, konsertarena. Det er levert inn forslag til omregulering av området.

Gir tilbake

– Det er historiske grunner til at vi sitter med så mye sentrumsnær eiendom. Nå ønsker vi å gi noe tilbake til byen, slik at vi får en samfunnsnyttig utvikling av arealene vi ikke trenger til verksted-drift, har Karlsen sagt til Harstad Tidende.

–Det kan bli et kulturkvartal, der vi tar vare på slippene og gir noen av de gamle bygningene et nytt liv, i kombinasjon med et torgområde og fri sikt mot verkstedområdet.

Karlsen er åpen for innspill, men er klar på at det skal bli gode forbindelseslinjer fra industriområdet der Statoilbygget kommer og inn mot sentrum.

Verneverdig

– Vi ser blant annet for oss at Stien langs sjøen skal få en naturlig plass gjennom området uten at den hindrer næringsvirksomheten, sier Karlsen. Han er også spent på om de må bevare alle de fire verneverdige byggene på området. I de foreliggende planer satser man på å ruste opp og ta vare på to av dem; mens de to nærmest sentrum er revet. –Slik vi ser det, må det være bedre å ta vare på noen av dem enn å la alle stå å forfalle, sier Karlsen.

Hamek har gjort en analyse av hva verkstedet i Samasjøen trenger av areal til videre utvikling av bedriften. Det har konkludert med at deler av eiendommen kan benyttes til andre formål. Morselskapet HSI har dermed sett på muligheten til å utvikle et leilighetsprosjekt på Holstneset. Nå skal det avklares hva som er verneverdig.

– Vi tar vare på ganske mye allerede, og har et museum som viser byens verkstedshistorie.

Men vi må også få utvikle oss videre, slik at vi har et stabilt industrilokomotiv som tar oss og byen videre i mange år til, sier Karlsen.