Gunnar Aas har alltid hatt et brennende engasjement for integrering av innvandrerbarn i Harstad. Det har også blitt lagt merke til av folkene rundt ham. I helga kunne han motta Harstad Tidendes julestjerne for sitt arbeid med barn og unge gjennom fotball.

- Viktig å bidra

I fem år har Aas vært trener for Harstad Idrettslag gutter 04. Laget består av elleve forskjellige nasjonaliteter fra mange ulike regioner, og guttene går til daglig i mottaksklassen på Byskolen i Harstad. En givende og meningsfull jobb, mener 46-åringen.

- Gjennom fotball lærer barna seg samarbeid uavhengig av hvilken bakgrunn de kommer fra. Her samles både barn og voksne på fritida for å ha det gøy. Denne jobben gir meg mye, sier Aas, og legger til:

- Det er viktig å bidra til å skape et trygt og godt lokalsamfunn. Da er det færre som faller utenfor. Barna er jo det viktigste vi har.

Han mener HIL har en spesiell posisjon i forhold til integrering, siden de er koblet opp mot Byskolen sin mottaksklasse. Han sier at fotballaget består av en utrolig flott gjeng.

- HIL er bra for meg, barna og resten av byen. Det er så lite som skal til for at ungene leker og har det godt i hverdagen, sier fotballtreneren.

Roser Byskolen og HIL

Han trekker frem Byskolen og HIL som avgjørende for lokalsamfunnet i byen.

- Fotball er et internasjonalt språk, og HIL integrerer barn i samfunnet på best mulig vis.

Byskolen fortjener også ros i forhold til arbeidet med mottaksklassen, mener fotballtreneren.

- Lærerne er flink til å se hvert enkelt barn. De har høy kompetanse for å utnytte potensialet i mangfoldet, sier han.

På fotballbanen er barna på lag uavhengig av hvilket land hver enkelt kommer fra, mener fotballtreneren.

- HIL er mye mer enn bare et fotballag. Barna som spiller der er alt fra de som er født og oppvokst i Harstad, til barn som har opplevd krig og elendighet, forklarer Aas, før han skyter inn:

- Lærerne på Byskolen og alle som jobber innenfor HIL gjør en kjempejobb. Det er egentlig de som skulle fått julestjerne.

Jobber med CBCF

Sammen med kona Trude har han adoptert to barn fra Etiopia. Han har også vært tungt involvert i Childrens Burn Care Fondation (CBCF), og har selv beøskt det afrikanske landet flere ganger. Første turen var i 2005.

- Da jeg var i Etiopia så jeg flere barn med store skader på kroppen, men jeg forstod ikke da hva det kom fra, sier Aas, som skjønte at det var brannskader etter han ble kjent med Hans Petter Schjeldrup og hans arbeid med Childrens Burn Care Fondation.

Sist han reiste til Etiopia var i 2011, da i regi av stiftelsen.

- Vi reiste på kryss og tvers gjennom hele landet. Det var en flott tur, sier Aas.

Han er overbevisst om at han vil fortsette arbeidet rundt fotballen og Childrens Burn Care Fondation i mange år fremover.

- Dette arbeidet er mye viktigere for meg enn å ha den nyeste bilen eller det mest moderne huset. Av alle tingene i livet er ikke det så viktig. Det er derimot det å bare være sammen, smiler Gunnar Aas.