6. april 2015 vil etter alt å dømme bli en merkedag for kvæfjerdingen Ivar Andreas Forn. Om ikke noe uventet skulle inntreffe, som en skade eller sjukdom, entrer han en eliteseriearena for å vokte målet til Mjøndalen.
For å stemme på Ivar Andreas Forn, send sms til 2399 med kodeord HT IDRETT 4.
2. påskedag neste år spiller nemlig Forn i Tippeligaen for første gang, og Mjøndalen er tilbake for første gang siden nedrykket i 1992.
Eventyr
– Det blir den første cupfinalen. Vi skal spille 30. Slik føles det, og det blir veldig artig, sier Forn.
For de som ikke har skjønt det: Cupfinalene han sikter til er hver eneste seriekamp. Å få oppleve eliteserie er nemlig så stort for Forn og Mjøndalen, og få hadde vel trodd at det skulle skje da laget kavet i 3.-divisjon så sent som i 2006.
– For lille Mjøndalen blir det et lite eventyr. Jeg tenker fortsatt at det er sykt at vi rykket opp på bekostning av store Brann. Det skal egentlig ikke gå an, sier Forn.
Eventyret består av innledningen med 4.-plass i 1.-divisjon, dernest et kapittel med kvalifiseringsseirer over Fredrikstad og Bærum før den store finalen: Fire omganger mot eliteserielaget Brann. De to første ebbet ut med 1-1 i Bergen. Så ble punktum satt, og det var som å vinne både prinsessa og halve kongeriket med 3-0-seieren 26. november.
Opp- og nedturer
Forn har vært viktig. 31-åringens prestasjoner har vært jevne og gode over tid.
– Jeg hadde en god høstsesong i fjor og har vært stabil i år, jo da, jeg synes jeg har spilt bra, medgir han nærmest lit motvillig.
Å snakke i overskriften om seg selv har aldri vært fotballspillerens styrke. Forn har alltid vært jordnær. Karrieren har heller ikke vært en eneste lang opptur. Det har vært bølgedaler. Egentlig var det først i 2012 at han virkelig ble satset på som et ubestridt førstevalg i en startoppstilling på høyt nasjonalt nivå.
– Jeg dro til HIL som junior fordi klassekameratene på Heggen spilte der. Det var ikke lett å få spilletid fordi Runar Bjørkelund fortsatt var aktiv, men jeg fikk etter hvert plassen hans. I ettertid kan jeg fastslå at HIL-årene har hatt stor betydning for karrieren min. Der fikk jeg for første gang ordentlig keepertrening under ledelse av Jan-Arne Kristiansen, som hadde et knallbra opplegg. La meg skyte inn at det er et stort tap for Harstad-fotballen at Jan-Arne nå har gitt seg. Jan-Arne og jeg snakker fortsatt sammen. Senest i forkant av kvalifiseringskampene mot Brann. Han gir fortsatt gode og velmenende råd, sier Forn.
Kristiansen og nåværende målvaktstrener i Mjøndalen, Erlend Madsen, trekkes fram som de viktigste personene på Forns vei til å bli eliteseriespiller.
– Jan-Arne lærte meg alt det keepertekniske. I Mjøndalen er jeg løftet opp enda ett hakk av Erlend, sier Forn.
I mellomtiden har det vært tunge stunder. Forn klarte aldri å vinne tillit i Bodø/Glimt etter overgangen fra HIL i 2007.
– Jeg tenkte tanken at nå orker jeg ikke mer. Jeg ga likevel aldri opp, men valgte i stedet å jobbe dobbelt så hardt. Samtidig som jeg har modnet aldersmessig, fikk jeg tillit, spilletid og selvtillit da jeg kom til Mjøndalen for tre år siden. Fortsatt har jeg mye å lære, og det er kampene jeg lærer av. Du får aldri de samme situasjonene på trening som i kamp, sier Forn.
Lat
Veien har vært lang. Det er snart 17 år siden a-lagsdebuten for moderklubben Kvæfjord. Den glemmer han aldri, av to grunner.
– Som 15-åring var det stort å få spille med de gamle guttene. Kampen tapte vi 1-21 for Flakstad på bortebane. Resultatet tenkte jeg lite på der og da.
Litt tilfeldigheter gjorde at Forn er målvakt. Han var faktisk utespiller til 14-årsalderen.
– Men jeg var lat og giddet ikke løpe så mye. Kanskje hadde jeg et lite talent allerede da. Når søskenbarna og kompisene mine spilte, ble jeg satt til å være keeper. Vi hentet et mål på stadion og bar til gressletta nedenfor det gamle Mathuset på Borkenes. På naturgresset spilte vi mest. Tidlig kom også kunstgress til bygda, det hjalp for fotballinteressen, og vi fikk bruke Kvæfjordhallen så mye vi ville. Vi var i aktivitet, enten med fotball, ski eller skyting hele tiden, mimrer han.
Latskap er ikke lenger et tema. Forn mener Mjøndalen rykket opp fordi laget har ”trent som tullinger” i høst. Aller verst var det å løpe opp skiflyvningsbakken i Vikersund.
Kvæfjerdingen holder kontakten med hjembygda ved like ved besøk et par ganger i året. Han vil gjerne tilbake, men tror familien etter hvert havner i Bodø der samboer Therese Sandvik kommer fra. Sandvik trekkes fram som en viktig støttespiller fra de fant hverandre for sju år siden til opprykket i høst.
– Jeg får god støtte på hjemmebane. Therese var selv keeper for Grand Bodø, og vet hva det handler om. Hun følger kampene og gir innspill, og er flink til å få meg ned på jorda om jeg blir litt for oppildnet. Det er greit å være fornøyd med seg selv, men ikke for lenge av gangen, sier Forn.
Nå er han mest fornøyd med at familien skal reise til Thailand lørdag. De vender tilbake etter jul, og da er det ikke lenge før oppkjøringen mot de 30 cupfinalene i 2015.
– Hva skjer med deg og Mjøndalen i 2016?
– Da blir det forhåpentlig 31 cupfinaler, gliser Forn.
FAKTA
Ivar Andreas Forn
Kandidat 4 til idrettsprisen 2014. For å stemme, send sms til 2399 med kodeord HT IDRETT 4.
Ivar Andreas Forn er født 24. juni 1983. Han er oppvokst i Kvæfjord. Nå bosatt i Oslo. Samboer med Therese Sandvik (25). Paret har datteren Philippa (1,5 år).
Forn er fotballspiller i neste års eliteserieklubb Mjøndalen. Han studerer jus ved siden av jobben.
Målvakten spilte aldersbestemt fotball i moderklubben Kvæfjord, og fikk i samme klubb sin a-lagsdebut som 15-åring. Spilte for HIL i perioden 2001-2007. Karrieren fortsatte i Bodø/Glimt hvor han spilte fra 2008 til og med 2011, med et utlån til Alta høsten 2009. Ble Mjøndalen-spiller fra og med 2012-sesongen, og har kontakt med klubben fra Nedre Eiker ut 2015-sesongen.
