Datoen var 7. desember 1939. Harstad og fem andre byer fikk sine lokallag sammen med Norsk Folkehjelp sentralt. Etableringen i Harstad skjedde på et møte i Sparebanksalen og den første formannen ble Sveinung Mathisen.

Ifølge Harstad-organisasjonens arkiv var den første oppgaven laget ga seg i kast med, innsamling til det krigsrammede Finland. Deretter var det opplæring av førstehjelpere og oppbygging av en stor sanitetsgruppe. Da krigen brøt ut var det rundt 150 førstehjelpere og hjelpesøstre tilknyttet folkehjelpa i byen.

– Fram til 1941 ble det nedlagt et stort hjelpearbeid blant våre egne krigsrammede. Det ble delt ut mat, klær og penger i de mest krigsrammede distriktene, forteller leder Inge Fagerland og nestleder Ann-Kristin R. Larsen.

1960-årene ble en laber periode, men så ble det tatt initiativ til reorganisering i 1972. De neste årene ble det prioritert ”hyggearrangementer, ferieturer for eldre og funksjonshemmede, opplysning og kurs” samt førstehjelpsopplæring. Blant annet.

Saniteten, eller redningstjenesten om du vil, ble etablert og har vært hovedgeskjeften siden. I dag er saniteten den eneste aktiviteten i Norsk Folkehjelp Harstad.

– Vi er familiefolk som har prioritert å bruke fritida vår på sanitetstjenesten. Får vi flere aktive, ser jeg ikke bort fra at det kan bli opprettet undergrupper igjen, sier Inge Fagerland.

Når den kalde årstiden nå står for døren er vinterlige påskeaktiviteter det folk flest forbinder med Norsk Folkehjelp Harstad. De stiller trofast i hytta på Bjørnhaugen og har beredskap. Men de har også vakthold på Tour de Andørja, Sommerfestivalen i Kvæfjord, Vikingefestivalen og Hinnøyløpet. Og de stiller selvfølgelig opp på lete- og redningsaksjoner.

Folkets hjelpere har grunn til å feire. Sist onsdag var det kaffeslabberas for medlemmer og samarbeidspartnere i Harstad. 7. desember er det stor markering i Oslo.

Les mer i lørdagsutgaven av Harstad Tidende