Ordene tilhører en 17 år gammel jente som bor et annet sted i landet. Men uttalelsene kunne like gjerne kommet fra en i vår region - og fra noen som står oss nær. Mobbing kjenner verken fylkes-, kommune- eller skolekretsgrenser. Ofte, altfor ofte hører vi historier om barn som opplever hverdagen som uutholdelig.

Må flytte

Senest sist mandag fikk vi høre en sterk historie fra en mor i Lødingen. Under det lokale fakkeltoget mot mobbing, fortalte hun om en familie som nå  må splittes på grunn av en hverdagslig ondskap satt i system.

- Min datter flytter fra Lødingen etter jul. Valget om å få henne bort herfra var lettere enn jeg hadde trodd. Det river i morshjertet, men det er tross alt bedre enn at hun skal bli en del av en forferdelig statistikk, sa moren i sin apell. Det er sterk kost. Altfor sterk til at vi uten videre skal fordøye den. Vi kan ikke fordøye den.

Altfor mange

Men historien er altså ikke enestående. I en landsomfattende undersøkelse sier 17.000 barn at det blir utsatt for mobbing i skolehverdagen.

Ja, det er naturligvis oppløftende når rektor Magne Johansen på Hagebyen skole kan presentere en helt fersk undersøkelse som viser en positiv utvikling for hans skole. Av 220 elever svarte  ”bare” fem at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer.

Sett i lys av at problemet har vært oppe i 12 prosent, er forrige ukes undersøkelse hyggelig lesning. Likefullt er det fem for mye, og det er fem mer enn vi kan akseptere. Vi må aldri tillate oss selv å snakke om noe annet enn nulltoleranse, enten det dreier seg om Hagebyen, Seljestad, Skånland eller Borkenes.

Tankevekker

Vi har i det siste fått høre historien om 13 år gamle Odin Olsen Andersgård, som 19.mars i år tok sitt liv i fortvilelse over å ha blitt mobbet på skolen. Dette har gitt mobbeproblematikken en ny aktualitet. Dessverre - og heldigvis. Dessverre fordi en dypt tragiske historie må til for å minne oss om en unnlatelsessynd vi etter beste evne forsøker å fotrenge. Heldigvis fordi vi alle som én bør åpne våre øyne for et omfattende samfunnsproblem. Et problem som har tiltatt i styrke i takt med utbredelsen av digitale og sosiale medier.

«Mobbing er skadelig, den ødelegger livet til enkeltmennesker, den gjør noe negativt med selvbildet ofte, mange blir svake inne i seg (…), og hele fellesskapet blant oss blir ødelagt... En på 13 år skal ikke ta livet sitt. La det være en vekker for oss alle», sa sokneprest Gaut Sveinall under Odins begravelse. Det er umulig å ikke være enig.

Skal ha beskyttelse

Man skal trå varsomt når det kommer til å plassere ansvar. I diplomatiske ordelag kan vi med rette slå fast at vi alle har en jobb å gjøre. Mobbere, foreldre, lærere og skoleledelse. Det er likevel grunn til å henlede oppmerksomheten til opplæringslovens paragraf 9a-3. Der går det klart og tydelig fram at  barn har rett til å ha det bra på skolen. Eller for å være enda mer konkret: Barn har rett til å bli beskyttet mot mobbing.

Videre understreker norsk lov at det påhviler  skoleansatte et betydelig ansvar. De plikter å snarest mulig ta affære når de gjøres kjent med at elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Å ta affære innebærer å undersøke, varsle skoleledelsen og om nødvendig selv gripe inn.

- Ta grep!

Odin-saken er et grelt eksempel på at  vi ikke alltid lever som vi lærer. Gutten varslet selv om mobbingen flere ganger. Det gjorde også hans mor. Men Odin hadde dessverre rett: «Det hjelper ikke å si fra, de gjør ikke noe uansett».

Heller ikke dette er et enkeltstående tilfelle. Eksemplene er mange. Også i harstadskolen.  Vi vet det. Vi har omtalt flere tilfeller i våre mediekanaler.

Med dette som bakteppe, er det all grunn til å oppfordre hverandre til å ta et nytt krafttak. Barna selv, foreldre og ikke minst lærere og skoleledelse.

- Ta grep! lød oppfordringen fra mammaen i Lødingen. Ja, la oss gjøre nettopp det. Og la oss i den anledning lytte vel og lenge til Arnulf Øverland som oppfordrer oss til ikke å sove:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Må strammes til

Men skal vi lykkes, må blikket løftes opp på et høyere nivå. I siste instans er det fylkesmennene som har ansvaret og er klageinstans når den enkelte skole ikke tar affære. Men 126 klager på landsbasis i fjor, taler sitt tydelige språk om en klageordning som er lite kjent.

Men like problematisk er det at fylkesmannen mangler sanksjonsmuligheter. En skole kan unnlate å ta sitt lovpålagte ansvar uten at det får konsekvenser for noe eller noen. Derfor er det påkrevd at lovverket spisses til.

Elefanten i rommet

Mandag fikk vi høre en Lødingen-mammas gripende og ærlige beretning. Nå har også fylkespolitiker og jurist Sandra Borch fra Lavangen stått fram og fortalt om sin tid som mobbeoffer. Hennes triste  erfaringer fra barne- og ungdoms år, fordi hun er en del centimeter lavere enn andre, har nå ført til at ex-lederen i Senterungdommen har engasjert seg i kampen mot mobbing.

Det er viktig at vi tør snakke om elefanten i rommet. At vi tør være åpne om et tema og et samfunnsproblem som berører oss alle i en eller annen form. Med åpenhet kan vondt fordrives. I alle fall er vi et museskritt på veien med å bekjempe denne hverdagslige ondskapen som hvert år tvinger flere barn og unge til å avslutte sine egne liv. For Odin valgte ikke å ta sitt eget liv. Dette valget var det andre som tok for han.