Fakkeltogene mot mobbing har gått sin gang over hele landet. Bokstavelig talt.

Under mandagens arrangement i Lødingen, holdt Lillian Larsen en apell godt egnet til å berøre oss alle. De mange tilhørerne fikk høre hennes sterke historie om hvordan mobbingen kan splitte en familie.

- Til sist vil jeg fortelle at min datter flytter fra Lødingen etter jul. Valget om å få henne bort herfra var lettere enn jeg hadde trodd. Det river i morshjertet, men det er tross alt bedre enn at hun skal bli en del av en forferdelig statistikk, sa Larsen. Hennes beretning river ikke bare i morshjertet. Den bør rive i et hvert hjerte, og vi skal ta på ramme alvor den oppfordringen hun kom med denne mørke og kalde novemberkvelden: Ikke la din unge være en mobber. Ta grep!

Lillian Larsens historie er ikke enestående.I en landsomfattende undersøkelse sier 17.000 barn at de er utsatt for mobbing i skolehverdagen. Det er selvsagt altfor mange. Fylkesmennene har i siste instans ansvar for å påse at skolene følger opp mobbeproblemet slik de er pålagt. I fjor mottok fylkesmennene 126 klager i denne typen saker. Tallet burde åpenbart ha vært høyere og vitner om alvorlige mangler i de antimobbeprogrammene som det har vært arbeidet etter i en årrekke. Mobbing har alltid eksistert, med ulike betegnelser, men forsterkes med nett og mobil.

Det finnes en rekke skoler rundt i landet som har kommet langt i å bekjempe problemet. Men atskillig mer kan og bør gjøres når det gjelder utveksling av erfaringer. For det tredje er det nok ikke alltid enkelt for en lærer, skoleledelsen eller andre voksenpersoner å avgjøre hva som er hva når påstand står mot påstand i elevflokken. Men hva når rollefordelingen mellom mobbere og mobbeoffer er hevet over all rimelig tvil og skolen likevel ikke evner å ta tak i problemet?

Klageordningen til fylkesmannen er for lite kjent. Men like problematisk er det at fylkesmannen mangler sanksjonsmuligheter. En skole kan unnlate å ta sitt lovpålagte ansvar uten at det får konsekvenser for noe eller noen. Her bør lovverket spisses til, slik tilfellet er ellers i arbeidslivet.

Det må mobiliseres på bred front i samfunnet. Men det som fremfor noe må tydeliggjøres, også fra samfunnets side, er at den enkelte mobber står ansvarlig for sine handlinger. Da er vi tilbake til Larsens oppfordring: Ikke la din unge være en mobber. Ta grep!