«Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.», slås det fast i paragraf 3 i Lov om dyrevelferd. Men en tilårskommen fårehund i Harstad har åpenbart ikke lovens beskyttelse.
Man kan vanskelig trekke en annen konklusjon etter å ha fulgt den firbente på relativt nært hold. I lange tider har Mattilsynet, politi, dyrebeskyttelse og byens innbyggere vært oppmerksom på at hunden lider i utrengsmål. Mange har også vært sin borgerplikt bevisst og gjort som lovens bokstav sier: «Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.» Dette resulterte i at den 46 år gamle eieren i april ble fradømt eierretten på grunn av vanstell og voldsbruk. Men det hjelpeløse dyret er fremdeles dømt til å gå ved sin eiers side. 46-åringen anket tingrettens avgjørelse, hvilket innebærer at han får ha hunden inntil lagmannsretten på ett eller annet tidspunkt avgjør dens videre skjebne. La oss håpe at det skjer raskt. For hunden sin skyld.
For i dag ble det skrevet et nytt kapittel i denne tragiske dyrehistorien. Mens en sørpe full og krakilsk eier ble innbragt i fyllearrest, ble den 11 år gamle hunden overlatt til seg selv, hvilket var nær ved å koste den livet. Takket være en oppmerksom bilist, fikk hunden oppleve å bli plukket opp av politiet og kjørt til en adresse sør for byen, der eier har sitt daglige tilhold.
Etter at ht.no gjorde saken kjent, har våre lesere vært klar i sin tale. De mange kommentarene på sosiale medier er ikke til å ta feil av. For byens innbyggere er det komplett uforståelig at verken Mattilsynet eller politi kan gripe inn. Vi deler dette synet, og det er nærliggende å beskylde de nevnte instanser for å toe sine hender og dekke seg bak jussen. «Det er jo tross alt bare en hund.»
Her bør man i det minste legge et par pinner i kors og foreta en ny vurdering. For i denne saken er ikke Lov om dyrevelferd verdt mer enn papiret den er skrevet på.