SpareBank 1 Nord-Norge presenterte i dag et overskudd på 1,3 milliarder kroner per tredje kvartal 2014. Banken fremstår nå som en av de mest solide i Norden, sier de selv.
Det gode resultatet styrker det nordnorske finanskonsernet i en tid hvor investeringssvikt innenfor petroleum og bolig bremser veksten i Norge.
- Nordnorsk økonomi skjermes fra oppbremsingen nasjonalt av flere sterke eksportnæringer i landsdelen, en oljenæring i tidlig vekstfase, store investeringer i infrastruktur og en stabiliserende offentlig sektor, sier konsernsjef Jan-Frode Janson.
- Vekstmulighetene i nord vil kunne ha avgjørende betydning for utviklingen i norsk økonomi, sier Janson.
Til Harstad Tidende sier konsernsjefen at følgende forhold gjør at Nord-Norge skiller seg ut fra resten av landet.
Vi har et bredt sett av eksportnæringer innen naturressurser.
Næringslivet i Nord-Norge er mer eksportbasert enn resten av landeet.
Lav kronekurs.
Oppgang hos viktige handlingspartnere.
Lavt rentenivå.
Oppstart av flere nye oljefelt i nord.
- Vi står overfor et historisk skille. Veksten har alltid skjedd i sør. Nå ser vi at trenden har snudd. Vår vurdering er at Nord-Norge har en robust posisjon, med bedre vekstmuligheter enn landet forøvrig. Det gode resultatet styrker SpareBank 1 Nord-Norges soliditet og gjør oss i stand til å følge veksten i nord, sier Janson.
10. november inviterer SpareBank 1 Nord-Norge, sammen med LO og NHO, til Agenda Nord-Norge. Den nye arenaen samler politikere, byråkrater, akademia og næringslivet i landsdelen. Her vil blant annet en ny mulighetsstudie for landsdelen bli presentert.
- Her kommer blant annet lederne for både NHO og LO. Det viser viktigheten av næringslivet i Nord-Norge, sier Janson.
Tilbakegangen innen petroliumssektoren, som man blant annet har merket med store kutt i Aibel i Harstad, er ingen grunn til bekymring, sier konsernsjefen.
- Oppgangen har knapt begynt. Oljeprisen vil påvirke hvor raskt det skjer, men vi får uansett mange felt i drift i nord. Dette vil blant annet gi ringvirkninger i Harstad. Samtidig vil vi merke kunjunktursvingninger, men pila peker uansett oppover.
At utbyggingen ikke skjer i rekordfart, som på Melkøya i Hammerfest, er bare en fordel for landsdelen.
- Der gikk 95 prosent av leveransene sørover og til utlandet. Det investeres tungt i infrastruktur og man kan bygge opp en nordnorsk leverandørindustri. En bonanza er vi ikke klare for nå uansett, sier Janson.
På møtet Agenda Nord-Norge i regi av banken vil de legge fram en ny telling av investeringer og nye prosjekter i landsdelen.
- I fjor fant vi prosjekter for 200 milliarder kroner fram til 2020. I vår nye telling har ikke tallet minket. Tvert i mot.
Janson sier at en landsdel som ofte ble sett på som en subsidiert utkant nå har alle muligheter til å bli et nasjonalt senter for vekst.
- Jonas Gahr Støre sa i den forrige regjeringen at norgeskartet er snudd på hodet hvor nord er mer sentralt enn sør. Vil denne regjeringen følge opp dette i større grad enn den forrige?
- Jeg skal være forsiktig med å være politisk. Den nye regjeringen har et eget nordområdekapittel i sin erklæring om politisk platform. Nå gjelder det å fylle det med innhold. Der gjenstår det en jobb.
