Dette bekrefter Anne Semb i aksjonsgruppa for familien Aigbovia. Hun har også engasjert seg for Mbunga-familien.
– De er et sted der de er i trygghet, sier hun uten å ville kommentere hvor de er.
Prest Arne Håkonseth i Kvæfjord menighet sier at han ikke kjenner til saken.
Pastor i Kvæfjord baptistmenighet, Magnus Lund, bekrefter på sin side at familien er trygge.
– De er ikke i kirkeasyl, men på et trygt sted, sier han.
Ti år
Anne Semb har nå to familier hun engasjerer seg for.
– Aigbovia-familien bor fortsatt hos dama som tok dem inn da de ankom Nigeria. Men det er trangt. Nå jobber vi og advokaten for å få klargjort en del ting, slik at familien ikke gjør noe forgjeves.
– I den saken er jeg optimistisk fordi det er intet som tyder på at siste tog har gått.
Selv om det er likheter, er Mbunga-saken spesiell.
– Disse ungene har vært enda lenger i Norge - ti år når februar kommer. Det er to fæle saker, fastslår hun.
Anne Semb forteller at hun har lest avslaget Francisco Mbunga fikk.
– Det er vanskelig å forstå det. Det var listet opp ei halv side med grunner til hvorfor de kunne få bli. Men så avsluttes det med at innvandringspolitiske hensyn tilsier at de ikke får bli. Det er et merkelig regnestykke.
Mange skjebner
Ifølge Semb er folk på Borkenes indignert over myndighetenes praksis.
– Dette sprer seg fort i bygda. Folk forstår ikke. Jeg snakket med mange i går og de tenker at nå må det være nok. Politikerne må stoppe galskapen.
– Det er unger det handler om. Det er derfor folk reagerer, mener hun og opplyser at da Aigbovia-familien ble sendt til Nigeria var det 40 unger og 59 voksne om bord.
– Det er mange skjebner. For to dager siden fikk jeg telefon fra en av guttene i Aigbovia-familien. Han synes det er vanskelig og er redd og fortvilet. Men først og fremst ringte han for å takke for det vi gjør og det ungdommene i Kvæfjord gjør.