Mye av årsaken til dette er at vi publiserer vårt innhold på itromso.no og dermed når ut til alle som ønsker å lese vår avis, uansett hvor de bor. Det tok likevel sin tid å komme hit.
– Det var veldig mange som ikke hadde noe særlig tro på internettet som publiseringsplattform og det var en hel del intern motstand innad i konsernet. Internett hadde et frynsete rykte og folk trodde man brukte det for å distribuere porno og andre lyssky produkter, sier utviklingsredaktør Knut Sætre i Polaris Media Nord-Norge, selskapet som eier iTromsø.
Det hadde seg nemlig slik at trua på papirproduktet var så sterkt og mange trodde internett ville floppe.
– I dag kan vi le av dette, men det var faktisk tilfelle på denne tiden. Det var virkelig mye motstand.
To ulike verdener møttes
iTromsø var i 2000 en del av Harstad Tidende-gruppen (HTG) og nettavisen ble derfor lansert samtidig som Altaposten, Framtid i Nord, Harstad Tidende, Saltenposten og Nordlandsposten. Brønnøysund avis var allerede lansert som den første nettavisen i Norge. Da «vi» kom på nett var det under adressen «bladet-tromso.no». Det bidro til at enda flere enn tidligere begynte å kalle avisen for «bladet», noe som ble hengende ved:
– Det var fryktelig irriterende, men da som nå var det ikke mulig å ha et stedsnavn som nettstedsadresse. Ettersom aksjeselskapet het «Bladet Tromsø» endte det med å bli navnet på nettstedet.
Det tok cirka et halvt år med forberedelser for å komme seg på den nye publikasjonsplattformen og det var ikke bare enkelt.
– Teknologi og journalistikk hadde ikke så mye til felles på den tiden. Vi samarbeidet med et teknologifirma som var veldig dyktige, men som ikke forsto noe av det å drive med journalistikk og vice versa. Det var store kulturforskjeller og mange av dem som jobbet i de ulike mediehusene hadde ikke peiling på teknologi. Det var som to ulike verdener møttes, i tillegg til den nevnte interne motstanden.
Famlet i blinde
Da nettavisen startet famlet man litt blinde da det var vanskelig å måle antall lesere.
– Ikke før etter fire-fem år kunne vi jo måle trafikken på nett. Vi visste ingenting om tall og statistikk fordi vi hadde så dårlige telleverkstøy. På grunn av verktøyene vi nå har kan vi se at trafikken har steget fra 2004 og fram til nå.
På begynnelsen av 2000-tallet var bruken av internett svært begrenset for de fleste av oss. Folk var først og fremst på nett i arbeidstiden mellom åtte og fire.
– Internett var noe man hadde tilgang til på jobb, og kanskje på hjemmekontoret. Da måtte man logge seg på inne på et eget rom, noe som gjorde barrieren mye høyere. Det at man i dag kan sitte hvor som helst og lese avisen med smarttelefonen gir naturligvis oss mye høyere trafikk og mange flere muligheter.
Bedre journalistikk
Internett er i stadig endring og Sætre tror at det kommer til å skje mye i tiden som kommer.
– Det blir stadig viktigere for oss i mediehus og ligge et steg foran så vi kan aldri slutte å utvikle oss. Vi vet ikke enda hvilke store mastodonter som vi får i fleisen om ti år, slik som vi ble overrasket med Facebook og Google. Neste gang har vi ikke ti år å snu oss på som vi hadde sist, men samtidig gjør jo utviklingen at vi kan skape og formidle journalistikk på stadig nyere og bedre måter.