Forrige uke presenterte Gunnar Næss fra Link Arkitektur, nye tegninger av det nye hurtigrutemuseet på Stokmarknes under kick-off-arrangementet i Hurtigrutens Hus.

Se arrangementet i opptak

Det nye museet, som til sammen blir på 4 400 kvadratmeter, skal gi rom for nye lokaler til dagens hurtigrutemuseum. Museet vil få en egen avdeling til bevaring av overbygget til DS Finnmarken fra 1912, med salong, trapperom og lugarer intakt, samt et opplevelsessenter rundt MS Finnmarken fra 1956. Dette skipet er allerede tatt vare på og står på land i Stokmarknes.

– I tråd med masterplanen viser skisseprosjektet et anlegg som vil bli et landemerke og et ikon. For å utnytte skipets plassering i bybildet og kulturlandskapet, har prosjekteringsgruppen skapt et transparent bygg med en stor åpen glassvegg som eksponerer skipet maksimalt mot sjøen. Bygget er formet med en omsluttende tett hvit ramme som er åpen mot øst og vest. Den hvite rammen utføres med båndtekking av metall, sier Gunnar Næss som er ansvarlig arkitekt hos Link arkitektur.

Det nye museet vil bli et landemerke. Illustrasjon Link Arkitektur

Inspirert design

Arkitektene i Link arkitektur sin intensjon har i følge Næss vært å skape et funksjonelt museumsanlegg, som knytter bygget sammen med skipet og museets innhold og som samtidig gir et markant bygg som gir identitet til Stokmarknes.

En rådende designretning utover mellomkrigstiden var å forme kjøretøy og skip mer aerodynamisk.

– De som formga hurtigruteskipene fulgte også de rådende designretninger, og de som ga form til MS Finnmarken ville uttrykke dette i skipets design og de ville få frem denne dynamikken samt gi skipet en form som uttrykte fart.  Som viktige designelementer for å uttrykke fart fremover er det flere elementer på båten som heller fremover mot baugen. Det viktigste elementer her er åpningen i skuteside, sier Næss og fortsetter:

Vi har latt oss inspirere av dette designgrepet i utformingen av bygget og har valgt et konsept som underbygger dette både i volum og i plan. Vi tror en slik form på bygget gir den ønskede signalbyggeffekten som Hadsel kommune forventer. Vi har jobbet mye med å skape et ikonisk uttrykk og det er en sammenheng mellom Hurtigrutehistorien, skipet Finnmarken, bygget og naturen rundt.

Han sier videre at det har vært viktig å få til en løsning som gir tilgjengelighet for alle besøkende til så mange plan som mulig til både bygninger, i MS Finnmarken og i den seksjonen som er bevart av DS Finnmarken. Hovedutstilling blir på nederste plan. I planet over blir det tilgang til DS Finnmaken, den rekonstruerte seksjonen fra dampskipet - da etter planen fra forskjellige epoker.

Slik ser arkitektene for seg museet på en klarværsdag. Illustrasjon Link Arkitektur

Flere turer

Under kick-offet i forrige uke fortalte Næss om hvordan opplegget i museet kunne bli.

– Når du kommer inn i trekantbygget og i ankomsten på museet, kan du velge flere ruter i museet. En hurtigrute som tar deg rundt på utsiden av skipet og til alle utstillingene som er der. Du kan også ta lengre ruter hvor du går inn i skipet fra 1956, imm i 1912-delen og kanskje også flere alternativer.

Det at det blir et levende museum er også viktig for Museum Nord. I sin masterplan viser de nemlig til at de vil satse på at hurtigrutemuseet blir bygd opp på samme lest som Lofotr Vikingmuseum i Lofoten. Dermed kan det vanke middag med servering som i 1912 eller 1956.

Hurtigrutemuseet sett fra sjøkanten. Illustrasjon Link Arkitektur

Materialer

Bygget vil i følge Næss  bli formet med en omsluttende tett hvit ramme som er åpen mot øst og vest. Den hvite rammen utføres med båndtekking av hvitt metall. Mot øst gir dette en stor åpen glassvegg som eksponerer skipet maksimalt. Mot vest er det noe glassvegger men mest tette yttervegger, her er vernebygget tilsluttet det eksiterende Trekantbygget der Hurtigrutemuseet skal flytte inn etter ombygging.

Vernebygget er en stor hall med tak båret av stål fagverksdragere med bæresøyler av stål.

Trekantbygget tilpasses ny bruk, og beholder dagens fasadeuttrykk, og det er mulig at det vil bygges på med en etasje for å gi rom for tekniske anlegg.

LINK arkitektur har prosjektert bygget sammen med Multiconsult. Næss tror at byggingen vil gå godt ut fra hvordan de har planlagt byggete.

– Vi tror vi har lagt til rette for at entreprenører kan bringe sin utførelseskompetanse inn i prosjektet, og antar at tilbudene vil være basert på flere alternativer til hvilken byggemetode som velges. Kanskje vil noe prefabrikkere hele eller deler av bygget og transportere det sjøveien til Stokmarknes, kanskje blir det bruk av prefabrikkerte elementer i vegger og lettak, andre vil tilby etter mer tradisjonell plassbygging, her er det bare muligheter sier Gunnar Næss som også under forrige ukes arrangement følte seg trygg på at prislappen på 180 millioner kroner er realistisk.