Ingenting galt sagt om låtene fra hennes blodferske «Det vi har», som kom ut for 14 dager siden. Med «Det kunne skjedd» dro den evigunge 60-åringen i gang det som for henne er tidenes turné. Låten er god. Steike god. Og hun slår bokstavelig talt an tonen med en refleksjon over livets gåter, noe vi ikke er direkte ukjent med fra Bremnes, som i et intervju i Harstad Tidende fredag kunne avsløre at hun ser på Harstad som sin andre hjemby. Etter Svolvær.

Fra storsalens scene denne lørdagskvelden kunne Bremnes glede sitt publikum i sal og på balkong med flere låter fra sitt første album på fem år.  «Kanskje», «Ikkje glem», «Tog vi ikkje tok» er nytt materiale som oser av bildebruk, av historiefortelling  og av kvalitet. Ett av konsertens definitive høydepunkt kommer i form av en sterk historie, først fortalt av Kari fra scenen, deretter gjennom låten «Rim sin stemme». Det handler om en venninne av Kari, den palestinske sangeren Rim Banna, som i en telefonsamtale forteller at sykdom har tatt fra henne sangstemmen. Vi får innblikk i en historie om vennskap, formidlet på en vakker måte, slik Kari Bremnes kan det, bedre enn de aller fleste.

Nytt eller gammelt materiale. Låtmakeren, formidleren og scenekunstneren Kari Bremnes vil i kraft av sin standing spille for fulle hus uansett. Men som sagt innledningsvis: Heldigvis hadde hun med seg låtmateriale av litt eldre dato også, og «Sangen om fyret ved Tornehamn» var et annet høydepunkt i Harstads kulturelle storstue denne septemberlørdagen. Oppskriftsmessig fikk vi også høre «E du nord», og alvorlig snakket bør det leses opp og vedtas, at Kari Bremnes ikke får gå av en scene i Harstad før hun har levert de to sistnevnte låter. Punktum.

Når lørdagens konsert får terningkast seks, så skyldes det naturligvis i all vesentlighet hovedpersonen selv.  Men en glitrende musikerrekke skal også ha sin del av æren. Børge Petersen-Øverleir på gitar, Petter Unstad på bass, Børre Flyen på trommer og Bengt E. Hanssen på tangenter og vokal fremstår som, slik Kari selv uttrykte det, et premielag.  Godt var det da at de også fikk stå fram og skinne, blant annet i en instrumental-seanse som var amazing, for å si det på godt norsk.

En ny dimesjon ble også tilført gjennom videokunsten til den visuelle kunstneren Anastasia Isachsen. Kari Bremnes har, ifølge eget utsagn, slått på stortromma med denne satsingen. Det får hun betalt for.

Turnélisten er lang, og i kveld, søndag, er det ekstraforestilling i Harstad. Det er all grunn til å glede seg.