– Skolevalg pleier å gi gode indikasjoner på valgvinden. Det gjorde de ikke i år. Ungdommene stemte langt grønnere og rødere enn det som ble resultatet i stortingsvalget, sier forskningsleder Guro Ødegård ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Det vil ta noe tid før de eksakte tallene for deltakelsen blant de unge, og analyser av hvordan de stemte, foreligger.
Men Ødegård mener skolevalgene kan være tegn på en gryende generasjonskløft i politiske preferanser.
– Det handler om de store spørsmålene. Globale forhold som klima, folkevandringer, flyktninger og terror – mot mer nasjonalorienterte spørsmål.
Gjennom sosiale medier kommer verden mye tettere på, og det kan se ut til at ungdommene er mer opptatt av de store spørsmålene enn foreldregenerasjonen. Slik 68-generasjonen var en protestgenerasjon – opptatt av kvinnekamp og motstand mot Vietnamkrigen, minner Ødegård om.
Hun sier at valgdeltakelsen blant unge på 80- og 90 tallet var relativt lav.
– Dette endret seg etter 22. juli- terroren i 2011. Terroraksjonen utløste en stor mobilisering blant de unge. Det er mulig man nå ser en større politisk generasjonskløft i stemme- og partipreferansene. Det handler om politiske veivalg og en ny type skillelinjer, mener Ødegård.
Verdier som blir formet i ungdomsårene har en tendens til å følge personen senere i livet.
– Så dette kan fortelle noe om hva vi har i vente, sier hun.