Spørsmål om husleie er den nest vanligste henvendelsen til Forbrukerrådet viser tall for første halvdel av 2017. Forbrukerrådet har tipsene som gjør at du unngår å komme i trøbbel.

Få det på papiret

Det er viktig å ha en skriftlig avtale. I den skal alle viktige forhold være med som summen for husleien, når du skal betale, hvem du skal betale til, hva som er inkludert og eventuelle andre plikter.

Husleien skal dekke alle utgifter som forsikringer for bygget, kommunale avgifter og ytre vedlikehold. Strøm må leietaker som regel betale selv, men da må det være avtalt. Du kan heller ikke regne med at internett og kabel-TV er med. Spør utleier om hva som er inkludert i prisen og om det følger med ekstraplikter som gangvask og snømåking.

Her finner du Forbrukerrådets husleieavtale.

Sjekk oppsigelsestiden

Mye kan skje i løpet av et år, og da er det greit å vite når du kan si opp. Har du en løpende avtale står du og utleier står fritt til å bestemme oppsigelsesfristen. Det vanlige er å ha en tre måneders oppsigelsesfrist for en leilighet og en måned for en hybel.

Det er mulig å lage en avtale som du ikke kan si opp. Da må du bo der fra en bestemt dato til en annen. Det skal komme klart frem av avtalen og loven sier at perioden må være minst tre år for et hus eller leilighet og ett år for en sokkelleilighet eller hybel i en enebolig eller tomannsbolig som utleieren også bor i. Har utleier en ekstra god grunn som at hun skal være bortreist ett år er det også lov å gjøre det. Årsaken skal stå i kontrakten.

Krev depositumkonto

Depositum er for å sikre at utleier får husleie eller erstattet ting som du ødelegger og ikke har penger til å erstatte. Den skal settes på egen depositumskonto av utleier og den skal stå i ditt navn. Studentsamskipnadene er unntatt. De kan sette pengene inn på en felles konto. Utleier skal betale kostnaden for kontoen.

Sett aldri depositum inn på utleiers personlige konto. Da har du har ingen kontroll, og det kan bli vanskelig å få igjen pengene.Ikke sjelden blir det uenighet om skader på boligen i etterkant, eller utleier kan hevde at noe er blitt borte. Du kan sikre deg mot erstatningskrav ved å bruke vårt overtakelses- og tilbakeleveringsskjema. Ta bilder og skriv ned hvilke skader som allerede finnes i leiligheten når du overtar den, så du ikke får skylden for herjingene til tidligere leietagere.

Her finner du Forbrukerrådets overtakelses- og tilbakeleveringsskjema.

Prisøkning er bare lov etter visse regler

Utleier kan kun kreve husleieøkning i samsvar med konsumprisindeksen en gang i året. Dette kan kun skje dersom utleier har gitt minst én måneds skriftlig varsel og du må ha bodd i leiligheten i minst ett år.

Konsumprisindeksen settes av Statistisk sentralbyrå og viser prisutviklingen på varer og tjenester som forbrukere etterspør.

Beregn lovlig husleieøkning selv hos Statistisk sentralbyrå.

Har leieforholdet vart i minst to og ett halvt år kan utleier kreve at leien blir tilpasset gjengs leie. Gjengs leie er hva som vanligvis tas for en tilsvarende bolig i området der du bor. Du vil få en frist på seks måneder før den nye leie begynner å gjelde og du har selv rett til å gjøre det samme om leieprisene går ned.

Hvis uhellet er ute

Hvis du er uenig med utleier om noe, og dere ikke greier å løse saken dere imellom, finnes det egne husleietvistutvalg i Oslo, Trondheim og Bergen som hjelpe deg. Har ikke lærestedet ditt et slikt utvalg, kan du gå til Konfliktrådet eller Forliksrådet. Som student kan du få juridisk veiledning av studenter i Tromsø, Trondheim, Oslo og Bergen.

Tips til husleiejakten

  • Bruk kontrakt.

  • Se boligen før du betaler og undertegner.

  • Sjekk hva som er inkludert i husleien.

  • Undersøk hvilke plikter du får.

  • Sjekk oppsigelsestiden.

  • Krev depositumkonto.

  • Skriv ned skader på boligen med utleier ved inn- og utflytting.

  • Ikke undertegn en avtale for andre. Skal du bo i kollektiv bør alle undertegne.