– Undersøkelsene viser at innholdet av miljøgiftene øker med størrelsen. Kveiter under to meter eller cirka 100 kilo hadde stort sett gode resultater for både tungmetaller og organiske miljøgifter. De er derfor trygge å spise, forteller seniorrådgiver Harald Nordås i Mattilsynet.
Det er Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) som på oppdrag fra Mattilsynet har undersøkt atlantisk kveite fra hele utbredelsesområdet i Skagerrak til Barentshavet.
De fleste kveitene er tatt i havområdet fra Nord-Trøndelag og langs kysten til Nordkapp der det meste fisket etter kveite foregår. Det både fiskes og spises mest kveite mellom 11 og 40 kilo. Er fisken over 100 kilo, bør de altså slippes ut igjen. Kveita kan bli opptil 60 år og 200 kilo.
– Flere undersøkelser viser at stor, gammel kveite har høye nivåer av dioksiner og PCB. Det er fordi den i løpet av et langt liv rekker å samle opp betydelige mengder miljøgifter gjennom det den spiser, sier Nordås.
Undersøkelsene viser at kveiter under 40 kilo fra et område på Sklinnabanken i Norskehavet hadde det de kaller et til dels problematisk nivå av de organiske miljøgiftene. Disse kveitene bør derfor ikke spises.