– Torsk og skrei er samme art

Berg er forsker ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har nå laget en avhandling om torsken.

– I denne avhandlingen har jeg sett på den genetiske sammensetningen til flere ulike torskevarianter som opplever ulike miljømessige utfordringer og har ulikt levesett på begge sider av Atlanterhavet. Ved å sammenligne disse gruppene har jeg kartlagt hvilke deler av torskens arvemateriale som kan være viktig for tilpasning til ulike miljøfaktorer slik som salt, temperatur og oksygeninnhold samt hvilke deler av arvematerialet som har innvirkning på torskens vandringsadferd, skriver Berg i en pressemelding.

Forskjeller

Torsken oppfører seg nemlig på forskjellig måte, alt etter hvor man finner den. Skreien vandrer lange avstander fra Barentshavet til Lofoten for å gyte, mens kysttorsken ikke gjør det.

Og hvordan kan torsken både leve ute i det åpne havet og samtidig overleve og formere seg i brakkvannsområder (blanding av sjøvann og ferskvann) som i Østersjøen.

Disse forskjellene gjør at man i over 80 år har diskutert om torsk og skrei er forskjellige arter. Berg slår fast at slik er det ikke.

– Legges død

– I over 80 år har det foregått en vitenskapelig diskusjon om hvorvidt kysttorsk og skrei er samme art. Denne avhandlingen bidrar til å legge denne diskusjonen død ved å vise at kysttorsk og skrei genetisk sett er samme art med ulike tilpasninger. Videre avdekkes det også hvilke områder av kysttorsken og skreiens arvemateriale som har tilpassinger og at disse tilpasningene i stor grad skyldes at deler av arvematerialet er invertert (dvs. snudd på hodet), skriver Berg i pressemeldingen.

Begge sider av Atlanteren

Han har forsket på torsk på begge sider av Atlanterhavet.

– I tillegg til å sammenligne kysttorsk og skrei, sammenlignes også havlevende torsk med kystnær torsk i Nordsjøen/ Skagerrak samt torsk fra begge sider av Atlanterhavet. Våre resultater viser at inverterte områder i arvematerialet har betydning for genetisk diversitet og tilpasning i alle torskebestandene vi analyserer. Vi finner i stor grad de samme genetiske variantene blant vestatlantiske bestander som blant østatlantiske bestander på tross av at disse trolig har vært adskilt i over 100.000 år, skriver Berg.

Østersjøen

Han mener også å avdekket hvorfor torsken klarer seg i Østersjøen, der det er lavt saltinnhold i vannet.

– I avhandlingen identifiseres områder i torskens arvemateriale som inneholder bestemte gener som gjør at østersjøtorskens egg og larver hverken synker eller flyter opp til overflaten og kan således befruktes og overleve i Østersjøen. Også gener som påvirker tilpasningen til voksen fisk i Østersjøen identifiseres, skriver Berg, som mener at forskningsresultatene vil få stor betydning for forvaltningen.

Forvaltning

– Totalt sett har resultatene stor betydning for korrekt identifisering av ulike torskebestander slik at ulike bestander kan forvaltes adskilt, noe som vil kunne fremme en mer bærekraftig forvaltning av hele torskestammen. Resultatene har også stor betydning for videre forskning på genetisk sammensetning av ulike marine arter, skriver Berg i pressemeldingen.