LESERINNLEGG:
Nedleggelsen av NATOs beste base for maritime patruljefly (MPA) på Andøya og flytting av denne kapasiteten til Evenes flystasjon er et prosjekt som, dersom det gjennomføres, med all sannsynlighet kommer til å bli et betent tema i uoverskuelig fremtid.
Bakgrunnen er at regjeringen med støtte fra Arbeiderpartiet (AP) har vedtatt en basestruktur for Luftforsvaret i Nord-Norge som ikke er i stand til å understøtte den fremtidige doktrinen for maritime luftoperasjoner. Denne dystre påstanden er forankret i vår sikkerhetsgarantist, USA, og deres pågående arbeid med å innføre det nye maritime patruljefly (MPA) P-8 Poseidon og den meget avanserte Unmanned Aerial Vehicle (UAV) MQ-4C Triton.
Hvordan man egentlig har kommet frem til at flystasjonen på Evenes skal overta som MPA base etter Andøya flystasjon er verd en studie i seg selv. Undertegnede har nettopp lest boken Balansegang. Boken er den første samlede, forskningsbaserte fremstillingen av omstillingen i Forsvaret, skrevet av professorene Olav Bogen og Magnus Håkenstad. Her beskrives dagens forsvarsplanlegging som en elitepreget prosess anført av en liten gruppe forsvarsbyråkrater. Disse har over tid klart å strippe de fagmilitære i Forsvarets Militære Organisasjon (FMO) for makt og kjører en meget tøff linje ovenfor de som utfordrer den «etablerte sannheten» i FD.
Bokens oppsiktsvekkende slutningen har nylig blitt eksemplifisert på en glimrende måte ved at politisk rådgiver i FD, Audun Halvorsen, offentlig angriper NOF tillitsvalgt og den mest erfarne MPA toktlederen i Forsvaret, Kaptein Rune Øverås. Øverås har vært en sterkt, og muligens plagsom, kritiker av Evenes som MPA base. Imidlertid besitter han en fagmilitær kunnskap innenfor maritime luftoperasjoner ingen i FD apparatet kan måle seg med.
Det reelle arbeidet med å estimere de reelle kostnadene ved å bygge opp Evenes med MPA infrastruktur startet med konseptvalgutredningen (KVU) tidlig i år. Det er meget urovekkende og lite betryggende at de reelle fagmilitære har blitt koblet inn i prosessen først etter at vedtaket om å legge ned Andøya flystasjon ble fattet. I Forsvaret er det en dårlig skjult hemmelighet at KVU beskriver betydelige utfordringer for å ivareta sikkerheten til MPA, personell og sivil aktivitet samtidig som Harstad/Narvik lufthavn skal ha gode forutsetninger for videreutvikling som en sivil flyplass for hele regionen.
Listen over fagmilitære bekymringer over Evenes som MPA base er dessverre lang. Den blir ikke kortere etter hvert som de reelle fagmilitære slipper til med sin kunnskap. Regjeringen, med støtte fra AP, har gjennom Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) lagt opp til en udiskutabel og total avhengighet av NATO. I dette konseptet vil NATOs samlede MPA kapasitet også vurderes og vektes opp mot flystasjonen på Evenes sin evne til å understøtte allierte MPA styrker i fremtidens operasjonskonsept.
Dersom man ønsker kunnskap om den militære fremtiden vil mange være enig i at USA er en viktig foregangsnasjon. Dette gjelder også for maritime luftoperasjoner. Det er meget bekymringsfullt at både det Fagmilitære rådet (FMR) og LTP var kjemisk fritt for vurderinger angående fremtidens operasjonskonsept for MPA.
US Navy etabler to MPA baser for P-8 Poseidon på det amerikanske fastlandet. Jacksonville, FL og Widbey Island, WA. Felles for disse flystasjonene er at de er rene militære baser med ingen sivil lufttrafikk. Men det som virkelig er interessant og meget viktig for Norge, er det faktum at US Navy er i ferd med å etablere to skvadroner med UAV av type MQ-4C Triton.
På det amerikanske fastlandet skal P-8 Poseidon og MQ-4C Triton samlokaliseres. Det vil si operere fra samme baser. I disse dager utvikler US Navy et felles operasjonskonsept der disse plattformene (P-8 og MQ-4C) skal operere sammen og utnytte hverandres kapasiteter. Tritons rolle er primært å holde en bred oversikt og utøve utholdenhet i et operasjonsområde. Posiedon vil primært arbeide innenfor det taktiske domenet og bli «cuet» av Triton mannskapet. Enkelt forklart skal Triton si til Poseidon «Hey, fly bort til det området, vi har noe der som må sjekkes nærmere». Triton skal med andre ord bidra til å snevre inn operasjonsområdet til Poseidon slik at mannskapet arbeider mer effektivt.
En samlokalisering av P-8 Poseidon og MQ-4C Triton har mange fordeler, også på mannskapssiden. Konseptet legger opp til at analytikere skal arbeide på tvers av hverandre for å bli kjent med begge plattformene. De blir krysstrenet slik at de kan delta i operasjoner på begge kapasitetene. Slik vil US Navy oppnå betydelige synergieffekter. US Navy utarbeider doktriner som medfører at P-8 Poseidon og MQ-4C Triton vil operere sammen og deployere til ulike interesseområder som et team.
Dette har alvorlige konsekvenser for hvordan Norge innretter seg i fremtiden og velger å legger til rette for kompliserte MPA operasjoner i våre interesseområder. Faktum er at MPA baser i NATO må klargjøres til å håndtere nasjonale og allierte MPA. Men kanskje viktigst; fremtidige MPA baser må være i stand til å understøtte operasjoner med MQ-4C Triton, verdens største og mest avanserte UAV med vingespenn som overgår P-8 Poseidon.
Ifølge tidsskrifter er operasjonskonseptet til US Navy klar til reelle operasjoner innen få år. Det norske forsvaret må være forberedt til å bidra i den nye Amerikanske MPA doktrinen. UAV vil ha en meget sentral rolle i fremtidens Anti Submarine Warfare (ASW) og Anti Surface Warfare (ASuW) operasjoner. FD kan umulig ha tatt høyde for dette siden slike operasjoner ikke er nevnt i noen utredninger. Dette er viktige operative betraktninger som medfører at Stortinget har vesentlige nye opplysninger. Merknadene i Stortingsvedtaket angående Andøya flystasjon kan uproblematisk aktiveres ved det eksisterer et operativt behov, som også har betydelige økonomiske konsekvenser, for å vurdere Andøya flystasjon på nytt.
Det er verd å merke seg at det operative MPA miljøet ikke har vært inkludert i arbeidet med FMR eller LTP. Dette er imidlertid i tråd med LTP-prosessen som bevisst minimerer fagmilitær kompetanse i utarbeidelsen av regjeringens proposisjon til Stortinget. Dette er nok en vesentlig årsak til at Stortinget er forledet til å vedta en MPA base på Evenes som har flere, kanskje uløselige, utfordringer innenfor både dagens og fremtidens MPA operasjoner.
Flystasjonen på Evenes kan relativt uproblematisk understøtte Quick Reaction Alert (QRA) oppdraget og håndtere et begrenset antall F-35 kampfly. Men ved understøttelse av nasjonale og allierte MPA kapasiteter møter Evenes betydelige og kanskje uløselige utfordringer grunnet topografi, begrenset tilgang til operative flater og nærhet til sivil aktivitet. Stortinget har som kjent vedtatt å anskaffe fem P-8 Poseidon. Det er betimelig å minne på at dette ikke på noen måte er førende for dimensjoneringen av Evenes som MPA base. Her må det tas høyde for et betydelig antall allierte MPA i form av P3-Orion, P-8 Poseidon og MQ-4C Triton.
Det er et ubestridelig faktum at NATOs beste MPA base befinner seg på Andøya. Flystasjonen i havgapet lengst nord i Nordland er tilpasset dagens og fremtidens operasjonskonsept innenfor ASW og ASuW. På Andøya flystasjon glimter utfordringer knyttet til plass, sikkerhetsavstander, innflygning, og airspace deconflicting problemer mellom bemannede og ubemannede farkoster med sitt fravær. På Evenes står derimot utfordringene i kø. Årsaken er veldig enkel; Evenes har aldri vært tiltenkt rollen som, eller konstruert som, en MPA base.
Evenes flystasjon er og blir et feilgrep når det kommer til MPA operasjoner. Når Amerikanerne kommer med sine P-8 Poseidon og MQ-4C Triton risikerer vi å tilby våre allierte en uegnet MPA base. Det er lite strategisk lurt å planlegge for mottak av allierte kapasiteter som ikke kan understøttes i Luftforsvarets basestruktur.
Graden av usikkerhet angående Evenes sin egnethet som MPA base har nådd kokepunktet. FD og andre aktører som har interesser i at Evenes vokser på bekostning av Andøya avfeier reelle fagmilitære bekymringer som å «snakke ned Evenes». Denne stigmatiseringen og hersketeknikken over personer med godt begrunnede usikkerhetsmomenter er uverdig, men likevel symptomatisk når det kommer til omstillingsprosesser i Forsvaret.
Det er på høy tid at Stortinget revurderer premissene for det fagmilitære rådet og justerer rammene for prosessen vedrørende Langtidsplanen for Forsvaret. De operative miljøene må inkluderes i utredninger som har betydning for Forsvarets fremtidige innretning. Nedleggelsen av Andøya flystasjon og etableringen av MPA på Evenes er ett av mange eksempler på strukturelle grep som mangler militærfaglig forankring og som blir meget sterkt kritisert blant yrkesbefalet.
Operasjonskonseptet til US Navy vil ha betydelige operasjonelle og økonomiske konsekvenser for valget av Evenes som MPA base. Konseptet kan umulig ha blitt vurdert av FD og vil utvilsomt føre til kostnadsmessige og operative endringer som gjør at beslutningen om å legge ned Andøya flystasjon og flytte MPA til Evenes må revurderes. MPA operasjoner med P-8 Poseidon og MQ-4C Triton vil være en enorm plasskrevende geskjeft med betydelige krav til sikkerhetsavstander. Sikkerhetsavstander må også sees i sammenheng med amerikansk ønske om en generell tilbaketrukkenhet fra offentligheten når det gjennomføres operative tokt med P-8 Poseidon og MQ-4C Triton.
Andøya flystasjon er utvilsomt den flystasjonen som gir best operativ MPA evne til lavest mulig kostand. Flystasjonen rett ved det åpne havet er med sine enorme operative fly-flater og et beskjedent innslag av sivil trafikk, basen som er best tilpasset fremtidens operasjonskonsept bestående av bemannede MPA og UAV.
Det er ikke for sent for Stortinget å vise politisk ansvarlighet og gjøre om et fatalt vedtak som vil ha betydelige menneskelige, økonomiske, operasjonelle og politiske konsekvenser i et bredt spekter; fra det lille samfunnet i Andøy kommune til Forsvaret, Norge og NATO.
