Det er delte meninger om et samisk navn til Harstad. Politiker i Arbeiderpartiet, Trond Heide Henningsen, delte torsdag kveld et langt innlegg om hvorfor Harstad også skal hete Hárstták.
«Tenk deg at det i morgen kommer 15 busser inn på torvet i Harstad. Politiet står klar, de har i løpet av natta samlet inn 600 av Harstads barn som nå skal ta plass i bussene. Bussene fylles opp og kjører mot Karasjok og Kautokeino. I de respektive kommunene er det bygget store internatskoler der elevene nå skal bo. Det er viktig at de tas ut av sine opphavsmijø, for barna skal nå lære samisk og alle forsøk på å snakke norsk eller å prøve å leve etter norsk kultur blir slått hardt ned på.»
Henningsen legger til at det var en del av det som skjedde i Norge for hundre år siden. Barn med samisk opphav fikk beskjed om å skjule dette for andre.
Stolte av opphavet
Men som han poengterer, har dette snudd i nyere tid.
Samene feirer deres nasjonaldag 6. februar. Flere og flere går stolte med koften sin.
- Vi har langt igjen for å ta tilbake det som gikk tapt, fortsetter han videre i innlegget sitt.
Han mener det er viktig for den samiske befolkningen å få et tilleggsnavn til Harstad.
- Den samiske befolkningen kan føle seg litt mer hjemme og akseptert. Det er et lite bidrag i riktig retning, sier Henningsen og legger til: Det er det minste vi kan gjøre etter all urett som ble gjort gjennom århundrer.
Bra respons
I skrivende stund har innlegget blitt delt, likt og kommentert en del. I underkant av hundre reaksjoner totalt og folk kommer med sine ytringer.
Mange er enige med Henningsen og ytrer sin glede over vedtaket, men det er også økonomiske følger rundt dette.
- Jeg har ingenting imot at man både skriver og kaller Harstad for det en hver føler, men det derier seg om penger, mye penger. Spørsmålet er om dette er «rett» bruk av midlene, kommenterer en.
Mens en annen skriver:
- Jeg er takknemlig for at det blir et samisk navn på Harstad. Takk!.