Hanne & 3 tenorer var nemlig så mye mer enn en kvartett denne novemberkvelden i Harstad. For drivende dyktige musikere og et Korkompagniet i storform, var sterkt medvirkende til at nærmere 350 tilhørere i Kulturhusets storsal fikk julestemningen tredd nedover ørene. Og takk skal du ha, Hanne Krogh, for at du ikke bare spiller på lokale krefter. Du lar dem også få skinne. Og Korkompagniet lot ikke sjansen gå fra seg. De grep den. Ikke bare koret de storartet under Leonard Cohens «Hallelujah», glitrende fremført av Jan Erik Fillan. Også da de fikk muligheten til å stråle alene, fremførte de «Joseph dearest, Joseph mine» på en måte som scorer høyt på karakterskalaen. Så skulle jeg ønske da, at Korkompagniet også fikk sjansen til å sette prikken over i-en da Hanne Krogh fremførte Bjørn Eidsvågs «I en natt». Det skjedde ikke. Dessverre. I den grad jeg har noe å utsette på en svært god konsertopplevelse, så er det nettopp at koret var utelatt på en låt som til de grader ville kledd Korkompagniet – og omvendt.
Harstad var fjerde stoppested på Hanne & 3 tenorers juleturné i år. Og de som trodde de visste hva de fikk servert fra scenen, ble høyst sannsynlig overrasket. Ja visst, var det julestemning i betydelige doser, men i en innpakning og med en variasjon som fikk den halvannen time lange konserten til å fortone seg som 30 minutter. Scenografi, regi, lyd og lys satt som et skudd. Rett og slett. Hanne Krogh har gjennom tiår vist hva hun er god for. En førjulssøndag i Harstad ble aldri noe unntak.
Man tar ofte for gitt med slike konsept at stjernen selv, i dette tilfellet Hanne Krogh, tar mye plass. Slik ble det aldri i kulturhuset storsal søndag kveld. Naturligvis var det aldri noen tvil om hvem som hadde det største eierskapet i scenen, men på en lun og behagelig måte ledet Hanne Krogh oss gjennom en konsert der alle fikk muligheten til å vise seg fram. Ikke handlet det bare om julemusikk heller. Det var også rom for ettertanke, hvilket manifesterte seg i en høyst uvanlig og andektig avslutning på det hele. Det var kanskje ikke genialt, men ganske tett opptil.
Vi skriver slutten av november, og forsiktig begynner vi sånn smått å flørte med julemusikken. Men etter Hanne & 3 tenorers besøk, ser vi ingen grunn til å vente: Det skjedde noe med julestemningen i Harstad denne kvelden.