I Harstad Tidende 24. oktober, dvs. nøyaktig to måneder før julaften, er Norges kulturskoleråd allerede ute med sin "julegave" til det norske forsvar, og vel også andres sådanne? Men i så fall med motsatt fortegn!
Tenk om f.eks. det russiske forsvar skulle måtte ta ansvar for "balalajkaorkestre" i sine rekker (jf. "ubåtkaptein" Heide-Steens kostelige klassiske sketsj herom, med især strofen "Man kan jo ikke se den grense ynder vann!") på bekostning av dets "våpenbudsjetter". Positivt for oss, selvsagt, men dessverre ren ønsketenkning!
I innlegget "Resolusjon om Forsvarets musikk" tar ovennevnte kulturfaglige organisasjon opp igjen saken debattert tidligere i år, men med noen måneders pause før framlegging av, og vedtak om, det endelige statsbudsjett - med midler til bl.a. "det rene" Forsvaret og til kulturaktivitet, inklusive musikk.
Sistnevnte må naturlig nok ses på som en ren sivil virksomhet. Av samme grunn er det også at to forskjellige departementer, Forsvars- og Kulturdept., har separat ansvar for innstilling(er) til Stortinget og gjennomføring av dets vedtak. Dette forhindrer selvsagt ikke "samkjøring" med hverandre og eventuelt andre departementer eller interesenter - snarere tvert imot.
Men å "blåse det egentlige Forsvaret en lang marsj" - med især ved bruk av stortromma - virker ikke særlig musikalsk på en fhv. korpsgutt "innana fjordan", og det midt under den kalde krigens dager.
Derfor forsto man nok allerede da (rundt 1960) betydningen av et væpnet forsvar. For som skrevet i tidligere innlegg om saken, kommer man neppe særlig langt med trombone - i min korte "musikkorpskarriére" kalt trekkbasun - trommestikker og "stortrommeklubba"!
"Resolusjonen"(om Forsvarets musikk) - intet mindre enn dette politiske uttrykk! - inneholder en rekke "halvkvedede viser", som bl.a. følgende: "Disse stillingene (i Forsvarets musikkorps, min tilf.) er fremtidige arbeidsplasser for kulturskolens mest ambisiøse elever." Hva i all verden menes? Skal Forsvaret beholde musikerstillinger for at dyktige "korpsunger" skal kunne "få seg skikkelig jobb" etter kanskje 5 -10 år?
At ansatte i Forsvarets musikkorps bidrar med "viktige pedagogiske kvaliteter til opplæringen av barn og unge" er velkjent og vellykket, men bør heretter kunne foregå "på sivile premisser" - med interesserte korpsmedlemmers tilslutning - og med godtgjøring deretter fra brukerne av disse "militære tjenester", dvs. som regel forsvarsmusikernes nærmeste kommuner, og gjerne med statlig støtte til sistnevnte.
Det må her imidlertid huskes at bare et fåtall kommuner omfatter Forsvarets musikkorps, eller er naboer til sådanne enheter, så særlig rettferdig blir ikke forannevnte ordning! Kulturskolerådet, ved dets landsting, paradoksalt nok ut fra hva de(t) ellers skriver, "forutsetter også at korpsene fortsetter som forsvarskorps, i tråd med norske kulturhistoriske tradisjoner."
Mitt forslag er på den annen side ikke i tråd med fagtingets ønske, men opprettholdes likevel. som det antatt beste alternativ til dagens ordning."Kronen på verket" av kulturskolerådet er likevel følgende utsagn: "Landstinget i Norsk kulturskoleråd mener at nedleggelse av et stort antall kunstfaglige arbeidsplasser må løftes ut av en smal diskusjon om Forsvarets midler, og løftes inn i den nasjonale kulturdebatten, der den hører hjemme."
Her må gjøres en kunst- eller stridspause: Spørsmål om Forsvarets midler anses altså som "en smal diskusjon"! At en forutsetningsvis seriøs kulturvirksomhet v/deres landsting, attpåtil, kan gå ut som de gjør om og til Forsvaret, er oppsiktsvekkende.
Eller verre: Det er diskvalifiserende. For det er selvsagt det motsatte som er tilfelle, nemlig at Forsvarets musikkorps legger beslag på x antall stillinger, som istedet kunne vært benyttet til økt stridsevne! For etter napoleonskrigene for rundt 200 år siden har vel ikke militærkorps (eller om så sivile sådanne!) vært brukt som motivatorer under strid?
Undertegnede har vært i langvarig stilling (1990-2002) med personellmedansvar for bl.a. Forsvarets musikkorps Nord-Norge (FMKN), også kalt Divisjonsmusikken. Det var 12 gode år i Harstad (FMKNs base), og det beste samarbeid med FMKNs ledelse, som selv hadde et fullt ut delegert samarbeid med det sivile kultur- og musikkfaglige miljø rundt FMKNs kjerne.
Denne symbolsk nok plassert i Harstad kommunes kulturhus! Hvordan forholdene er i dag, vet jeg ikke nok om, men lite burde tilsi et definitivt brudd mellom gammel og eventuell ny struktur på Forsvarets musikkorps. Dette i hvert fall i nord...