Forsvarsministeren uttrykte at dette hadde vært den vanskeligste avveielsen og det tyngste valget i fm utarbeidelse av Langtidsplanen. Med det dokumentasjonsgrunnlag ministeren fikk fremlagt den gang kan jeg være tilbøyelig for å forstå hennes beslutning – gitt at hun unnlot å gå nærmere inn i saken.

Det jeg ikke kan forstå er at ministeren og regjeringspartiene nå, fire måneder senere, fremdeles står på sitt - til tross for alle argumenter som er fremlagt, alle feil som er påpekt/dokumentert og ikke minst alle usikkerheter det foreslåtte alternativet viser å ha med seg. Fremsatte argumenter burde nå være mer enn tilstrekkelig for å reversere dette «vanskelige valget».

Et forslag har vel aldri tidligere skapt så stort engasjement som denne saken har gjort? Ikke bare av lokalbefolkning, men også øvrige som ikke har noen som helst tilknytning til Andøya, ut over at de er opptatt av vår (NATO) forsvarsevne, og at de ønsker at skattepengene skal anvendes på best mulig måte.

Gjennom de fire månedene som har gått er det bl.a.:

- Påpekt at Langtrekkende luftvern ikke har vært og heller ikke er nødvendig på Andøya. Om det skulle være det så har vi bl.a. redegjort for hvordan det planlagte luftvernet på Evenes kan utvides til også å dekke Andøya. I flg. eksperter er det ikke nødvendig med to parallelle systemer med dertil dobling av kostnadene, slik det har vært hevdet fra Forsvarsdepartementet (FD).

- Dokumentert at bare 1 av 4 ved 333-skvadronen ønsker å være med til Evenes. 75% kompetanseflukt innebærer at vi vil miste avgjørende viktig kompetanse som vil ta flere tiår å bygge opp igjen. Sannsynligvis vil denne kompetanseflukten sette skvadronen på bakken etter relativt kort tid, slik at vi ikke er i stand til å levere den viktige informasjonen som NATO/USA etterspør.

- Fra ledelsen i Andøya Test Center (ATC) understreket at de tjeneste de i dag kjøper fra Andøya Flystasjon er avgjørende viktig for deres eksistens. Dersom FD virkelig mener at private tjenesteytere på profittbasis skal drive og utføre de tjenester som Andøya Flystasjon i dag utfører for ARS og ATC, så må det bety at FD mener at basen kan drives med overskudd? Da må jo også det norske forsvar kunne drive denne delen med overskudd, noe som ville bli et positivt bidrag til den øvrige driften.

- Avdekket at det ikke er tegnet ut planer for å sjekke om det faktisk er plass til alt som skal inn på enebasen Evenes. FD svarer at «detaljert planløsning for basen vil først komme i neste fase av planleggingen». Dette er svært bekymringsfullt med tanke på at basen under øvelser og i en evt. krig, i tillegg til sivil luftfart, skal huse/serve store allierte styrker med deres materiell, fly, helikoptre osv. Det trengs store områder som etter all sannsynlighet ikke er tilgjengelig på eller rundt basen på Evenes.

Dersom det virkelig er tilstrekkelig plass til våre MPA, amerikanernes MPA og NATOs MPA (og alle de allierte som i en konflikt skal komme oss til unnsetning) «på flat mark» på Evenes kan man jo spørre seg om hvorfor Forsvaret på 1990-tallet valgte å legge jager-shelterne inntil 17 meter høyere enn flystripa med de problemer og utfordringer vi i ettertid har sett at det har gitt.

- Underbygget at det mest formålstjenlige er å opprettholde mer enn én militær flybase i værutsatte Nord-Norge for å gi økt operativ evne. Flere baser vil opprettholde F-35’s kampkraft og sikre mulighet for å kunne operere helt opp til nord-øst kysten av Nord-Norge i avskjæringsoppdrag etc.

- Dokumentert at en nedlegging av Andøya Flystasjon vil begrense våre muligheter til å ta imot alliert hjelp.

- Dokumentert at en rekke kostnader relatert til utbyggingen av enebasen Evenes er utelatt i kostnadsoppsettene. I all hovedsak er dette kostnader som Avinor har påpekt i tidligere rapporter hvor vi kun har forholdt oss til de kostnader som er relevant dersom både QRA og MPA legges til Evenes. Vi snakker her om mange milliarder kroner som sannsynligvis kommer på bordet når vedtaket er fattet og detaljplanleggingen starter. Lærdom fra overskridelsene på Ørlandet virker å være ikke-eksisterende i FD.

Den største utelatte posten er flytting av banesystemet på Evenes. Posten er kapasitetsstyrt/lovstyrt og ikke noe FD bare kan «synse» seg bort fra.

Den nest største posten er sanering av Andøya Flystasjon. Det er fullstendig uakseptabelt at forsvaret skal legge ned Andøya Flystasjon uten at alle anlegg saneres.

Saneringskostnaden er en meget stor kostnad som alene vil overskride den økte, akkumulerte driftskostnaden for Andøya i tiår fremover.

Det massive engasjementet for å beholde Andøya Flystasjon er ikke et resultat av ren patriotisme. Da Forsvaret la ned Hæravdelingen på Andøya på 1990-tallet skjedde det i samråd med Andøy kommune som forstod argumentasjonen og så at det var den beste løsningen.

Nedlegging av Andøya Flystasjon, som nå er foreslått, skaper et massivt engasjement fordi det er foreslått på svært sviktende grunnlag - både hva gjelder operativ militær drift og økonomiske vurderinger.

Den massive kritikken som fra ulike hold er fremsatt om LTP’ens innhold underbygger at LTP’en og PwC-rapporten i all hovedsak overestimerer kostnader relatert til Andøya og underestimerer kostnader relatert til Evenes.

Delt løsning blir billigere enn enebaseløsning Evenes, så manglende økonomiske bevilgninger til Forsvaret er bare ytterligere et argument for delt løsning. I tillegg gir som kjent delt løsning en langt høyere gjenbruk av eksisterende bygninger og anlegg som igjen reduserer risikoen for kostnadsoverskridelser. Dette må Arbeiderpartiet merke seg.

Når det så massivt hevdes at grunnlaget for de økonomiske vurderingene er feil og at beslutningsgrunnlaget har store mangler og feilvurderinger, så kan ikke Stortinget gå til det skritt å legge ned Andøya Flystasjon med de ekstreme konsekvenser det vil ha for Andøya og for Vesterålen.

Dette har KrF, Venstre, SV, Arbeiderpartiet i Nordland, FrP i Nordland, LO, og alle de øvrige fagforbundene forstått. Bevaring av Andøya Flystasjon, gjennom delt løsning med Evenes, burde ikke være et forhandlingspunkt, men et krav i bunnen.

De øvrige partiene i opposisjon har gitt sin støtte til delt løsning og Arbeiderpartier står igjen og blir ikke uventet «tungen på vektskålen». Jeg stoler på at Arbeiderpartiet har satt seg skikkelig inn i saken, har tatt til seg alle gode råd og nå bekrefter at de går for delt løsning.

Vi har ventet lenge nok. Nå må Arbeiderpartiet komme på banen, være sitt ansvar bevisst og fortelle at også de krever delt løsning mellom Andøya og Evenes.