BJARKØY: Vi har slått oss ned på Krambua, midt krysset der du enten må ta til venstre mot Leirvåg, eller til høyre mot Nergårdshamn. Selveste hovedstaden i øyriket, med nærbutikken, Krambua og det gamle posthuset.

Ingen som gråter

- Det første som forsvant var lensmannskontoret, kommer det raskt.

- Noen som savner det?

- Nei! ler forsamlingen.

Dagens tema er kommunesammenslåing, noe innbyggerne på hjemstedet til Tore Hund (ca.990-1030) har førstehåndskjennskap til. Gamle Bjarkøy kommune var før 2013 den minste kommunen i Troms. Den ble slått sammen med Harstad 1. januar 2013. Intensjonsavtalen var signert av kommunestyrene allerede i 2002. Da hadde kommunen cirka 600 innbyggere. Ved kommunesammenslåinga var tallet nede i 455.

I to år har altså folk her ute erfart hva det vil si å være en utkant i en større kommune. Og her er det ingen som gråter.

- Vi fikk både tunnel og eiendomsskatt, sier en av gutta rundt bordet, smiler og svelger ned ironien med svartkaffe, før han legger til:

- Tunnelen og bruforbindelsene er det største som har skjedd her. Gode kommunikasjoner er viktig for både menigmann og næringslivet her ute. Det skal bli en sann fornøyelse å slippe ferga, sier han og det nikkes heftig av de som omringer langbordet denne mandag formiddag.

Kvitt trynefaktoren

Bedre kommunikasjoner, gatelys som lyser lenger i helgene og matavfallsposer av god kvalitet er tre positive konsekvenser som kommer på bordet når kafé-gjengen utfordres på det som har vært bra. Men hva er det som ikke har vært like bra?

- Vi har fått eiendomsskatt, dyrere barnehage og større avstand til kommunehuset, sier én.

- Men husk at vi også er kvitt trynefaktoren. Det var ofte slik at vi mistenkte at den hadde slått inn når vedtak ble fattet. Slik sett er det bra å bli en del av en større enhet, sier en annen.

- Det er også positivt at vi får beholde sykehjemmet, sier en tredje. Han regner med at øya vil miste skolen når Kvernsundtunnelen står ferdig i 2017, men tror at elevene har godt av et større miljø.

Frykter skoletap

Henriette Flakstad har to barn på barne- og ungdomsskolen på Bjarkøy, en skole med knappe 50 elever. Hun liker ikke tanken på at skolen kanskje glipper og at elevene eventuelt må til Lundenes på Grytøya.

- Jeg har selv vært skolependler, og unner ikke barna det livet. Jeg ser hvor trygt og godt de har det i dag, og håper det kan fortsette slik, sier hun.

Døra går opp, og tidligere rådmann Gudmund Nygård tar plass ved bordenden. Han har jobbet i Bjarkøy kommune helt siden 1976, og uttalte i 2007 følgende til Kommunal Rapport:

- Vi har mesteparten av befolkningen på tre øyer, pluss et lite øysamfunn med bare fire-fem personer. Hvis vi hadde hatt fast forbindelse mellom øyene, kunne vi fordelt oppgavene langt bedre. Det gjelder skole, men også sangkor og korps. Det ville vært veldig bra for kulturlivet.

- Hva sier du i dag?

- Jeg er godt fornøyd. Vi merker lite til endringene som er skjedd. Og når det gjelder nærheten til kommunehuset, så er ikke den like viktig som før. Jeg merket en gradvis nedgang i antall besøkende på rådhuset, og tror ikke lenger det er avgjørende for sørvisen, sier Gudmund Nygård.

Kirketjener André Simonsen er også fornøyd.

- Det er lett å forholde seg til Harstad, og de gjør alt for å inkludere meg. Vi snakker sammen på telefon, og jeg får tilbud om kurs. Slik sett har jeg fått en helt ny hverdag, sier Simonsen før Nygård drar konkusjonen:

- Kommunesammenslåing er ingenting å være redd for. Skal man ha en sterk region, er tiden inne nå.

Igjen nikkes det, kakestykket fordøyes og den siste, delvis kalde, kaffeskvetten svelges. Som de også har svelget Harstad. En munnfull de ser ut til å leve godt med.