Øyvind Pedersen står ved femtida fredag ettermiddag midt i køa på fergeleiet på Stornes. Han vil hjem til helgs. Men ferga tar bare et par og tyve biler i slengen. Timene siger av sted. Pedersen er mørk i hu.
Han er pendler. Han bor på deilige Bjarkøy, og jobber på Finnsnes. Fredag hadde han brukt tre timer på å kjøre turen gjennom det meste av Troms fylke fra Lenvik til Stornes. Da han kom fram sto 50-60 biler på vent. Han ble nummer to i det nest siste parkeringsfeltet. Ferga kom og gikk en gang. Humøret sank da det ble klart hvilken ferge som var satt inn på forbindelsen.
Pedersen endte et par parkeringsfelt lenger inn. Hekken på ferga ble en prikk på havet inn mot Bjørnrå på Grytøya. Snart var hele plassen igjen fylt opp.
- Jo, det er den sagnomsuste MF Strandebarm som nok en gang er satt inn som reserveferge mellom Stornes og Bjørnrå. Vi har hørt at det var noe teknisk med Ibestadferga, så vår ferge måtte steppe inn. Det oppleves ikke spesielt rettferdig. Nei, det er noen som ikke prioriterer hensiktsmessig - dette tjener ikke folk. Ibestadværingene har tross alt en mulighet til å komme seg hjem - langs veien. Vi har bare ferga for å komme oss hjem, sier Pedersen.
Han sukker. Det er tross alt fredag. Å kjenne at livet tikker bort på et fergeleie er ikke foretrukket underholdning. Det er ille nok for dem som bor på Grytøya. For Pedersen og hans sambygdinger fra Bjarkøy er det ekstra ille. Det blir nemlig ventetid på et fergeleie til før de kommer over sundet et par ganger og heim til helgekosen.
Det kan ta timer. Pedersen og alle de andre som ikke kom med turen ved halv sekstida, fikk beskjed om at det ikke er aktuelt med noen ekstratur. Dermed var det bare å vente på neste tur klokka 19.
Det er ikke første gang MF Strandebarm er satt inn som reserveferge på strekninga, til forargelse for øyfolket. Tålmodigheten har enkelte ganger vært karakterisert som et godt stykke over bristepunktet.