I forslag til kystsoneplan er det foreslått seks nye opprettsanlegg for laks, i tillegg til de ni som allerede finnes.Noen var åpenbart plassert i strid med gjeldene lovverk og er fjernet fra lista, men noen gjenstår. Etter flere kritiske innlegg i aviser og TV ser det nå ut som om kommunepolitikerne forsøker å dempe motstanden mot nye anlegg.  I samarbeidserklæringen fra Ap, KrF, Senterpartiet og Venstre som i dag styrer Harstad, heter det at de skal «Vedta en bærekraftig kystsoneplan som ivaretar miljøhensyn, eksempelvis i etablering av nye oppdrettsanlegg. Arbeide for at Harstad Kommune kan bli en pilotkommune i utviklingen av lukkede oppdrettsanlegg».  Ordfører Marianne Bremnes følger opp i Hålogaland Avis 24. – 30. september med å si at Harstad kommune vil undersøke om kommunen kan bli en pilotkommune for utprøving av lukkede anlegg. Finnes der vilje for å få dette til, eller dreier det seg bare om politiske floskler for å fremstå miljøvennlig?

Forståelse

Mye tyder på at ordføreren ikke har forståelse for hva som virkelig er problemet med oppdrettsnæringen i dag. I vedlegg til HT (Harstad 68/47 N) uttaler hun følgende: «Vi rynker knapt på nesa om man i dag kjenner møkkerlukt.  Vi vet at det er matproduksjon som foregår. At man da ser noen gule ballonger ute i sjøen, det må man tåle. Det som er viktig, er at man ikke ødelegger naturen vår med rømt laks og lus». Det er som om disse ordene kom fra oppdrettsnæringen selv, ikke fra en nøytral politiker. For problemet er ikke noen gule ballonger i sjøen, problemet er det som foregår under havoverflaten. Lus og rømning fremheves av oppdretterne som de eneste problemene, de vil gjerne tie om organisk forurensning og forgiftning av miljøet. 400 millioner oppdrettsfisk i norske merder forurenser like mye som 20 millioner mennesker, og antilusmidlene er i ferd med å utrydde reker og andre skalldyr i oppdrettsfjordene.  VG hadde 4. 10. 2015 et stort oppslag om dette der det fremgikk at rekefeltene i nærheten av oppdrettsanleggene ble lagt øde. Rekefiskeren Tor Inge Larsen fra Brønnøysund har til og med anmeldt oppdrettsgiganten Marine Harvest for å ha tømt en brønnbåt full av antilusmidler midt på Helgelands beste rekefelt!  Samtidig vet vi at der anleggene kommer, forsvinner de lokale torskestammene og ueren, og seien som beiter rundt anleggene blir uspiselig. Dette er negative sider av næringen som oppdretterne ikke liker å bli minnet om.

Lokaldemokrati

Alle oppdrettsanleggene bortsett fra ett er lokalisert rundt Grytøy, Bjarkøy og Sandsøy. Også de nye anleggene er foreslått plassert i disse områdene. Motstanden mot anleggene er stor blant befolkningen på disse øyene som ser sine gamle fiskeplasser forsvinne. Her har kystfolket i generasjoner fisket til livets opphold og rekreasjon, nå overtar kapitalsterke selskaper områdene. Som regel selskaper som ikke har noen lokal tilknytning, og som lokker kommunen med arbeidsplasser og investeringer. Er det ikke noe som heter sedvanerett? Har ikke vanlige folk muligheter til å påvirke det som foregår utenfor deres stuedør?

Mens Bjarkøy var egen kommune vedtok kommunestyret to ganger enstemmig at man ikke ville ha oppdrettsanlegg ved Sandsøy. De ble glatt overkjørt av Troms fylkeskommune som bestemte at anlegget skulle komme. I slike saker har tydeligvis ikke kommunen det avgjørende ordet. Det er som en kar fra Grytøy sa her om dagen: «Lokaldemokratiet gjelder nok, men bare opp til et visst beløp. Deretter styrer pengemakta! » En spontan underskriftsaksjon mot flere oppdrettsanlegg skaffet 178 underskrifter på Grytøy, i tillegg  var også fem lag og foreninger  mot planene.

Det er også skremmende at når et område først er avsatt til akvakultur, så mister kommunen råderetten, den tilfaller oppdrettselskapet. Derfor er det så viktig å fastsette betingelsene før de viktigste avgjørelser blir tatt.

Lukkede anlegg

Løsningen på de fleste problemene i oppdrettsnæringen er selvfølgelig lukkede anlegg. Teknologien finnes både for sjøbaserte og landbaserte anlegg. Det kreves en del grunnlagsinvesteringer og omstilling, noe industrien ikke har vært villig til. Så lenge regelverket tillater drift i åpne merder kjøres det på for maksimal produksjon – så lenge det går. Lakseprisen er meget høy for tiden, kroneverdien er lav og dette gjør at oppdretterne håver inn penger og er lite villige til omstilling.

Det foregår i dag bygging og testing av lukkede anlegg mange steder i Norge, fra Haugesund til Steigen i Nordland. Mange anlegg er på eksperimentstadiet, mens andre som hos Akva- Design i Brønnøysund, er i full produksjon. Erfaringen derfra er at fisken i lukkede anlegg får en bedre kvalitet og er like billig å produsere som i åpne merder. Til og med på Rjukan er man i gang med et sstort landbasert anlegg. Mange oppdrettere er klar over at fremtiden er lukkede merder, men særlig de mindre selskapene kvier seg for å ta belastningen med å investere når man kan fortsette som nå. Her har myndighetene et stort ansvar med å legge til rette for etablering av lukkede anlegg. Dessverre har Fiskerimyndighetene til nå vært mest interessert i å øke produksjonen, ikke at den skal foregå uten å ødelegge miljøet.

Hva vil skje?

Aftenpostens magasin «Innsikt» beskrev i juni 2015 situasjonen på denne måten: «Hvert 20. minutt ruller en fullastet trailer med oppdrettsfisk ut av Norge. Innen 2050 skal næringen seksdobles- en vekst som i Regjeringens nye stortingsmelding beskrives som «forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.» Dette skjer mens sykdommer og resistens sprer seg ukontrollert langs norskekysten, og bruk av kjemikalier som slippes rett ut i sjøen mangedobles fra år til år.» Dette er en god beskrivelse av status i næringen i dag. Den er svært viktig som eksportnæring men ødeleggende for kystnaturen. Fjordene på Vestlandet og i Trøndelag er nå mettet med anlegg i tillegg til at lusesituasjonen er helt ute av kontroll mange steder. Trykket for å få avsatt nye områder til akvakultur vil derfor bli enormt her i Nord-Norge og Harstad er intet unntak.

Så hva vil skje her hos oss? Saken skulle opp i kommunestyret nå i november men ble utsatt. Ryktene sier at årsaken til utsettelsen er uenighet i AP, den største gruppen i kommunestyret. Haukene vil ha to nye anlegg i Toppsundet og et nytt anlegg i Skjellesvika. I Toppsundet vil det da bli fire anlegg, to på hver side av sundet. Sannsynligvis vil man da kunne glemme alle de gamle og gode fiskeplassene her. Skjellesvika er gyteplass for en lokal torskestamme som har vært fisket på i generasjoner så også den fiskeplassen vil bli savnet.

En god og fremtidsrettet løsning vil være å tillate nye anlegg, men bare lukkede. Da vil Harstad vise vei og  bli en virkelig pilotkommune for oppdrettsnæringen!